LO YOUNGSGATEN 11 0181 OSLO VÅR SAK NR 161508

LO YOUNGSGATEN 11 0181 OSLO VÅR SAK NR 161508
LO YOUNGSGATEN 11 0181 OSLO VÅR SAK NR 54107

Vår sak nr

Youngsgaten 11

0181 Oslo

Vår sak nr: 1615/08 BA Arkivnr: 011:732 Deres ref: Dato:18.11.2008

HØRINGSBREV OM REGLER I NY UTLENDINGSFORSKRIFT OG ENDRINGER I GJELDENDE UTLENDINGSFORSKRIFT - KRAV TIL SIKRET UNDERHOLD OG INNFØRING AV INTERVJUORDNING FOR Å MOTVIRKE TVANGSEKTESKAP

NTL har fått saken til høring og oversender følgende merknader som er utarbeidet i tett samarbeid med vårt organisasjonsledd i UDI. Høringen fra AID er meget omfattende, og tar for seg en rekke problemstillinger som til dels er politiserte i en ikke ubetydelig grad. NTL har ikke tilstrekkelige ressurser til å gi et høringssvar som tar for seg alle problemstillingene i høringsbrevet, men har valgt ut noen sentrale punkter som vi ønsker å kommentere.

1. Underholdskravet

NTL er enig i departementets vurdering om at underholdskravet bør innebære en viss realisme. Etter vår mening er det ikke realistisk at man kan forsørge to personer på en lønn som tilsvarer ltr. 1 i staten. Man kan spørre seg hvorvidt ltr. 8 egentlig er tilstrekkelig heller. Som det fremgår av høringsbrevet er denne oppjusteringen av underholdskravet allerede satt ut i praksis ved instruks (AI-08/48).

Mange av de foreslåtte innstrammingene i forhold til underholdskravet er begrunnet med at man ønsker å motvirke tvangsekteskap. Dette er svært viktig, og NTL mener at det generelt er nødvendig at borgerne må finne seg i tiltak som settes i verk for å motvirke dette samfunnsproblemet. For å sette det på spissen mener vi at det er viktigere å motvirke tvangsekteskap enn å ha en maksimalt ukomplisert, lite krevende søknadsprosess.

1.1 Tredje person og formue

NTL støtter at garanti fra tredjeperson ikke kan brukes til å dokumentere underholdsevne. Det er helt riktig som departementet påpeker at bemidlede familier kan omgå regelverket ved å garantere for referansepersonen. Det er svært restriktiv praksis på å godta slike garantier allerede i dag. Når det er sagt kan ikke NTL se at ordlyden i det nye forslaget til bestemmelse tyder på en innskrenkning idet det stadig står: ”Underhold kan unntaksvis anses å være sikret ved at tredjemann stiller økonomisk garanti” jf. § 19 i forslaget til endring i eksisterende forskrift. Slik er praksis i dag. Det som står i siste avsnittet før pkt. 2.3.2 kan tyde på at departementet ser for seg en bestemmelse som helt lukker for garanti fra tredjemann ved at ”unntaksvis” byttes ut med ”ikke” (jf formuleringen i avsnittet rett før pkt. 2.3.2: ”Det bør heller ikke være adgang til å benytte økonomisk garanti fra tredjemann”). NTL er også usikre på om det er meningen at man skal fjerne resten av teksten til § 19 femte ledd jf. dagens forskrift.

NTL har forståelse for at departementet heller ikke ønsker å legge vekt på formue ettersom det er tilsvarende enkelt for bemidlede folk å overføre midler til referansepersonen (midler referansepersonene gjerne ikke har reell tilgang på). Det bør imidlertid kanskje være mulig å legge formue til grunn som grunnlag for underholdsevne i saker der det ikke er grunn til å mistenke tvangsekteskap.

1.2 Utvidelse av tidsrommet inntekt må dokumenteres for

Det er en vesentlig innstramming at man må dokumentere inntekt også i året før det søkes tillatelse. Dette sikrer imidlertid at UDI har minst én likning å forholde seg til ved vurderingen av underholdsevne. Dette er viktig fordi det forekommer en del fusk når det gjelder dokumentasjon av inntekt, og det er nok en del inntekt som kan ha bli lagt til grunn uten at det noensinne ble registrert som skattbar inntekt av likningskontoret.

1.3 Sosialhjelp

NTL registrerer at det foreslås at det skal være et vilkår for tillatelse at man ikke har mottatt sosialhjelp i foregående år. Vi registrerer videre kommentaren angående dette senere i brevet (pkt. 2.4, fjerde avsnitt), nemlig: ”Videre vil det kreve en del ressurser å få klarhet i om vilkåret om at det ikke er gitt sosialhjelp, er oppfylt. Det kan ikke forventes at referansepersonen gjør spesielle anstrengelser for å dokumentere at han/hun mottok sosialstønad i foregående år for å sørge for at søknaden blir avslått. Dermed innebærer dette i praksis at UDI må få tilgang til sosialkontorets eventuelle vedtak i foregående år for personen det gjelder. Det vil kanskje bli mulig for referansepersonen å få en slags bekreftelse fra sosialkontoret på at man ikke har mottatt stønad? NTL kjenner ikke regelverket sosialkontoret forholder seg til når det gjelder utlevering av slike opplysninger.

I forslaget til nytt annet ledd i § 157 (eksisterende forskrift) står det at UDI skal anmode sosialkontoret om opplysningene. Hvorvidt denne forskriftsendringen har juridisk ”makt” til å gjøre unntak fra taushetsplikten i sosialtjenesteloven er NTL usikre på. Hvis det er meningen at dette skal gjøres i alle sakene blir det et formidabelt arbeid som sannsynligvis vil forsinke søknadsprosessen betraktelig. Det høres mer fornuftig ut at referansepersonen får en bekreftelse fra sosialkontoret før søknaden fremmes. Denne bekreftelsen kan da vedlegges søknaden. Dette høres mer fornuftig ut i forhold til taushetsplikten til sosialkontoret også. Hvis de utleverer opplysninger til personen det gjelder er vel det bedre enn om det går rett til UDI. Hvis det skal være opp til UDI å anmode sosialkontoret om opplysninger i alle saker (noe som vel må være nødvendig ut i fra et likebehandlingsprinsipp) vil dette forsinke saksbehandlingen. Uansett hvordan man gjør det blir det en ekstraoppgave for sosialkontorene som vil kreve ressurser.

Så spørs det om det bør være et visst rom for skjønn. Hva hvis man pga ekstremt høye strømpriser ble nødt til å søke om tilskudd til å betale strømregningen en vinter? Betyr det i praksis at ektefellen året etter får avslag på søknaden om familiegjenforening selv om underholdskravet ellers er oppfylt? NTL mener at dette forslaget kan få noen urimelige konsekvenser, og mener departementet bør utarbeide en mer nyansert bestemmelse enn forslaget til § 25 b jf § 157 annet ledd (forslag til endringer i eksisterende forskrift) og § 4-3 (forslaget til bestemmelse i ny forskrift).

1.4 Slutt på dispensasjon der referansepersonen er norske borger over 23 år

Forslaget om å fjerne ordningen om at det gjøres unntak fra underholdskravet for ektefeller eller samboere til norske borgere over 23 år (§ 25 tredje ledd, andre punktum i dagens forskrift) er en vesentlig innstramming som vil føre til en langt høyere andel avslag. Det er mange norske borgere i dag som får familiegjenforening til tross for at de ikke oppfyller underholdskravet. Her dispenseres det for underholdskravet i stor grad. NTL har ingen ytterligere kommentar til denne innstrammingen.

1.5 Midlertidige ytelser

Videre legges det opp til en innstramming ved at departementet ikke ønsker at man skal medregne midlertidige ytelser som ”dagpenger under arbeidsløshet, ytelser under medisinsk rehabilitering, ytelser under yrkesrettet attføring eller tidsbegrenset uførestønad” ved beregning av underholdsevne (pkt. 2.3.1 i høringsbrevet). Her kan det bli utslag som kan virke urimelige. Særlig hvis man heller ikke kan medregne slike midlertidige ytelser i foregående år. Det ser ut til at vi går inn i en tid der det kan bli vanligere enn ellers at folk mister jobben. Hvis det skal føre til avslag i familiegjenforeningssaken til ektefellen at man for eksempel gikk arbeidsledig et par måneder i løpet av inneværende eller foregående år kan vi lett få noen avslag som oppleves som meget urimelige.

NTL finner ikke noen konkret formulering i forslagene til forskriftstekst om denne innstrammingen. ”Faste periodiske ytelser” er også et uttrykk i dagens forskrift, og det virker som om departementet ser for seg at forståelsen av innholdet i dette begrepet skal endres. UDI legger i dag vekt på at en ”fast periodisk ytelse” etter folketrygdloven skal ha en ”varig karakter”, og at de ved tidsbegrensede ytelser vurderer størrelsen og varigheten konkret. Endringen departementet foreslår blir så vidt NTL forstår at kun faste periodiske ytelser fra folketrygden som varer livet ut skal kunne regnes som underhold. Ellers mener departementet at det blir for vanskelig å si noe sikkert om referansepersonens fremtidige underholdsevne. NTL antar at det vil bli mange avslag som lett kan oppfattes som meget urimelige hvis dette skal bli ny praksis.

NTL er imidlertid enig med departementet i at ytelser som utbetales for å dekke særskilte behov ikke kan brukes til å dokumentere underholdsevne da disse ytelsene er ”øremerket”. I dag kan for eksempel ikke barnetrygd eller kontantstøtte brukes til å dokumentere underholdsevne da disse midlene skal brukes på barna.

1.6 Barn

Til slutt vil NTL kommentere forslaget i pkt. 2.3.2.4 der det foreslås å fjerne unntaket fra underholdskravet der søkeren er barn av forelder i Norge som er norsk borger, nordisk borger bosatt i riket i tre år, eller utlending med permanent oppholdstillatelse med forklaringen at dette er sammenlignbart med at man fjerner unntaket fra underholdskravet for ektefeller i denne situasjonen. NTL ser ingen grunn til at man skal likestille barn og ektefeller i samme situasjon. Hensynet til barnets beste må tilsi at barna vurderes annerledes enn voksne.

2. Intervjuordning

NTL mener det er nødvendig for å motvirke tvangsekteskap at referansepersonen intervjues i Norge i forbindelse med søknaden. Dette gjøres allerede i stor utstrekning.

Med hilsen

NORSK TJENESTEMANNSLAG

Anita K. Solhaug Berit Asker

Tags: youngsgaten, 161508