PALESTINAVISA GJENOPPSTÅTT ETTER 30 ÅR! PALESTINAVISA UNDER EN

Palestina-visa - gjenoppstått etter 30 år!

Palestina-visa

Under en teltduk i Gaza ligger en mager mann,
heldig som berga livet, han mista en fot og ei hand
Han tenker på mat og arbeid, men dagen blir altfor lang
Han nynner og korter tida, han kan en vidunderlig sang

Palestina, snart skal du få din frihet igjen
Du skal hilse velkommen dine kvinner og menn
Vi skal komme tilbake og ha nøklene med
Vi skal leve i landet, vi skal leve i fred

Markene i Palestina står ikke lenger i flor
Bønder som prøver å dyrke, blir skutt på sin egen jord
De lister seg ut i mørke og håper natta blir lang
De tør ikke synge en tone, men hjertet er fylt av sang

Palestina, snart skal du få din frihet igjen
Du skal hilse velkommen dine kvinner og menn
Vi skal komme tilbake og ha nøklene med
Vi skal leve i landet, vi skal leve i fred

Det hender jeg går nedi gata og står no’n timer på stand
Sånn kom jeg i prat med en flyktning utvist fra eget land
Hun hadde bilder av brødre i Haifa og Tel Aviv
Hun sa at der kunne du høre en sang om et bedre liv

Palestina, snart skal du få din frihet igjen
Du skal hilse velkommen dine kvinner og menn
Vi skal komme tilbake og ha nøklene med
Vi skal leve i landet, vi skal leve i fred

© Marius Berntsen, Oslo
[email protected] 908 69 695

Vi bringer her en artikkel trykt i Klassekampen 24. desember 2009 av Marius Berntsen om Palestina-sangen, som har fått nytt liv etter 30 år. Noter med ny tekst kan lastes ned herfra (pdf). Vi håper vi kanskje kan publisere en lydversjon om ikke lenge!

Palestina-visa
av Marius Berntsen
I høst leste jeg en tekst skrevet av Ingebjørg Lundevall, først i Klassekampen og så i jubileumsboka til Palestinakomiteen. Ingebjørg fortalte om oppvekst i Tromsø med foreldre som var Palestina-aktivister og om bilturer som ble kortet med allsang, ”Palestina, snart skal du få din frihet igjen”.
De ordene var som et vennlig slag i mellomgulvet, et pust fra fortida, fra høsten 1976, etter massakren i Tel al-Zaatar, da jeg laget en kampsang for palestinerne, om livet i leirene, om væpnet motstand inne i Palestina, om solidaritetsarbeidet her i Norge og om at det fortsatt fantes en sterk vilje til frihet, derav tekstsnutten over. Den kom aldri på Norsktoppen.
Men hvordan kunne familien i Tromsø vite om den? Den ble fremført av Kveldsskiftet på sporadiske spillejobber i østlandsområdet gjennom slutten av 70-tallet, men den ble aldri spilt inn, hvis ikke en og annen lydmann lagde bootlegs i den gode saks tjeneste.
Og var det virkelig min sang? Er det mulig at jeg hadde stjålet tekstlinjen fra en annen, bedre kjent sang? Jeg søkte på nettet, uten hell. Jeg sjekket i platehylla – nei. Så tok jeg mot til meg og ringte Ingebjørg.
Hun lo og sa dette var artig, og da jeg sa at jeg ikke var sikker på om det var min sang engang, kvitterte hun med å synge den, uten å nøle, etter 30 år! Spør om jeg fikk klump i halsen. Men det var ikke så rart likevel, for Ingebjørg synger den for sine egne barn nå for tiden, som godnattsang.
Ingebjørgs foreldre sier at sangen ble trykket i Profils visebok. Kanskje det er andre som har brukt den, uten at jeg visste om det. Jeg pleide ikke å signere sangene mine, de var ment å være tradisjonsmusikk fra første dag.
Jeg fikk lyst til å ta med visa til bandet mitt, Cruise Control, for å høre om de vil ta den inn på repertoaret. Men hva med teksten – hvem husker vel Tel al-Zaatar i dag? Det er ikke lenger offensive væpnede operasjoner fra motstandsbevegelsens side. Og ingen norske sjøfolk seiler vel lenger i appelsinfart på Haifa og Tel Aviv? Her trengtes det nye bilder.
Jeg gikk rundt tastaturet i to uker før jeg kunne sette meg ned og skrive en oppdatert tekst, som følger vedlagt. Familien Dahl/Lundevall har allerede fått den, til fri avbenyttelse. Dere som klarer å finne Profils visebok, ser antakelig en ung manns håndskrevne noter i faksimile. Dere andre får nøye dere med den nakne teksten eller be meg om å få tilsendt en blekke med noter og korder.
Kampen for frihet fra sionismen må i hovedsak føres her hos oss i Vesten, hvor de fleste sionistsympatisørene holder til, enten det er i pressa, på Co-op, i fagforeningene eller på høgskoler og universiteter. Ved siden av å plage dem med å diskutere forbrytelsene fra 1948, etnisk rensing, apartheid og bantustan-løsning, kan vi jaggu synge for dem også.

Tags: palestinavisa, under, etter, gjenoppstått