TONE EVANT SIDE 15 AV 15 UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR BEGYNNEROPPLÆRING

Først vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg ikke har studert engelsk ved høgskolen og at mine kunnskaper om begynneropplæring derfor er overført fra norskfaget. Jeg har imidlertid tatt fordypning i engelskfaget på videregående, og føler meg derfor allikevel kompetent til å lage en slik oppgave. Så hvorfor har jeg da valgt faget engelsk? Hvorfor ikke like gjerne lage et opplegg for begynneropplæringen i norsk?

Som verktøy til undervisningsopplegget skulle man bruke programmet ”MultiMediaLab V”. I dette programmet finnes det en mulighet til å legge inn teksttaler på siden. Det vil si at dersom elevene klikker på forhåndsdefinerte elementer på nettsiden, så hører de en syntetisk talemaskin. Stemmen som høres opprinelig er Microsoft Sam, som følger med Windows egen Tekst-til-tale-funksjon. Det var denne effekten som ga meg ideen til å lage et opplegg for begynneropplæringen. Siden Sam snakker engelsk og ikke ville forstått æ, ø eller å, og heller ikke har norsk uttale, ble valget lagt av programmets egne begrensninger. For å få en mer britisk uttale på ordene, lastet jeg ned noen tilleggsstemmer fra Lernout and Hauspie. Da jeg skulle teste applikasjonen på en annen pc, oppdaget jeg raskt at denne effekten ikke virket dersom brukerens pc ikke hadde de nødvendige talemaskinene installert, og forkastet dermed denne ideen. Isteden tok jeg opp min egen stemme og la inn i applikasjonen, da disse lydfilene pakkes med og dermed er tilgjengelig uansett hvilken pc man sitter på.

Undervisningsopplegg

Som grunnlag for dette undervisningsopplegget har jeg tatt utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen som opprinnelig ble utviklet av Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg i boken Nye veier i didaktikken (1978). Dog har jeg valgt en moderne, videreutviklet utgave av Britt Ulstrup Engelsen.

TONE EVANT SIDE 15 AV 15 UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR BEGYNNEROPPLÆRING
Fig. 1. Didaktisk relasjonsmodell (Ulstrup Engelsen, 1997 s. 53).

Formål

Denne applikasjon har som formål å hjelpe elevene med begynneropplæringen i engelsk. Den kan brukes både av norske og utenlandske elever, men er i første hånd tenkt til bruk i den norske skolen. Jeg har valgt den syntetiske innlæringsmetoden fordi den lettere favner alle elevene. Med en gang man bruker IKT som verktøy er det jo lettere å gi videre utfordringer til de som lærer raskest og det har jeg gjort ved å lage en egen lenkeside på slutten.

Elev

Det finnes lokale variasjoner på når elevene begynner med opplæring i engelsk. I L97 finner vi følgende under ”Hovedmomenter for 2. klasse”:

I opplæringen skal elevene

lese og skrive i egen takt, f eks bildetekster og ordbilder, og leke med dataprogrammer med engelsk tekst (L97)

Allikevel kjenner man jo til at enkelte lærere begynner å innføre engelsk i 1. klasse. Velger man å bruke applikasjonen i forbindelse med elever som har lærevansker, snakker vi kanskje om en helt annen aldersgruppe. Begynneropplæring er begynneropplæring, og den jobbes det jo med helt til eleven har knekt koden. Jeg synes heller ikke det er en elevforutsetning å ha noen særlige datakunnskaper på forhånd, da innføring i IKT og denne applikasjonen godt kan kombineres.

Mål

At elevene skal kjenne til at det engelske alfabetet, dvs. at de har de samme bokstavene som oss, med unntak av æ, ø og å. Det er også et mål at elevene skal kjenne til at den engelske uttalen er annerledes enn den norske. Applikasjonen gir dem i tillegg et lite ordforråd å starte språkopplæringen med.

Rammer

Det er en forutsetning for all opplæring som foregår på IKT at elevene har datamaskiner tilgjengelig. Jeg ville anbefale at programmet benyttes når ikke hele elevgruppen er tilstede, da det kan være en større utfordring å veilede yngre elever på IKT enn det er å veilede eldre elever som ofte har en viss IKT-kompetanse allerede. Dersom jeg skulle benyttet denne applikasjonen i småskolen, ville jeg nok tatt med meg en projektor i klasserommet og sett på de forskjellige øvelsene i plenum. Selv om applikasjonen er laget slik at elevene kan bruke den til egenlæring, vil nok læringsutbyttet bli større dersom stoffet gjennomgåes i undervisningen først.

Det er også en forutsetning at de datamaskinene som benyttes har mulighet for lyd. Da man ikke kan regne med at alle elevene trykker på de samme bokstavene samtidig, ville jeg ordnet med hodetelefoner, slik at elevene ikke forstyrret hverandre. I tillegg vil de da få lyden tettere på øret og muligheten er større for at de kan holde seg konsentrert.

Arbeidsmåter

Som all annen planlagt undervisning synes jeg at dette opplegget bør bestå av en innledning, gjennomføring og avslutning.

I innledningen er det naturlig at elevene er samlet i klasserommet og man gjennomgår bokstavene og ordene i plenum. Jeg husker fra min egen begynneropplæring i engelsk at læreren hadde en eske full med konkreter som representerte de forskjellige ordene. Når han trakk de forskjellige tingene opp av esken skulle vi si hva tingen het. Jeg mener å huske at vi lærte et nytt ord hver dag eller liknende. Tar man en tur til en leketøysforetning, så burde det være greit å finne konkreter til de forskjellige ordene.

Det er i gjennomføringsdelen at elevene får møte applikasjonen for første gang. Her bør de, som nevnt over, sitte på hver sin pc med hodetelefoner og leke seg gjennom de forskjellige øvelsene. Menyen i applikasjonen er laget slik at de får en naturlig progresjon, dersom de gjennomfører øvelsene i den presenterte rekkefølgen. Allikevel er jo dette noe læreren kan sture selv ved å gi beskjed om hvilken øvelse det skal arbeides med. Kanskje er det slik at å gjennomgå alle øvelsene blir for tidkrevende i forhold til annen undervisning, men at man velger seg ut en eller to av dem som elevene skal arbeide med.

Som avslutning på perioden kan man jo benytte flervalgsoppgaven som en prøve. Alternativt, og bedre, er det kanskje å ha en oppsummering i klasserommet der elevene i plenum skal uttale de forskjellige bokstavene og ordene. Etter møtet med denne applikasjonen er det jo naturlig at man går litt videre i opplæringen, kanskje ved å innføre enkle bildebøker på engelsk og engelske leker.

Innhold

Den første siden man kommer til gir et veivalg i forhold til om man er elev eller lærer. Denne har jeg laget slik at de lærerne som skulle snuble over denne siden tilfeldig på internett får en grovoversikt over hvordan side de har kommet til.

Elevenes del av applikasjonen består av mange forskjelllige øvelser og jeg har forsøkt å lage en naturlig progresjon fra øvelse til øvelse. I flere av øvelsene får elevene hjelp av lydspor, slik at de også kan høre seg frem til den riktige løsningen. Siden denne applikasjonen er laget primært for småskoletrinnet, har jeg benyttet klare farger og kontraster og, forhåpentligvis, et underholdende miljø. For at slike applikasjoner skal ha god læringsverdi for elevene, kjemper man jo også om deres oppmerksomhet og konsentrasjon og hvis de kan leke seg frem til kunnskap, så er det større sjanse for en permanent innlæring på det alderstrinnet.

Jeg vil ellers ta for meg øvelsene trinn for trinn når jeg senere i besvarelsen beskriver arbeidsprosessen med MultiMedia Lab.

Vurdering

Vurderingen av hvor stort utbytte elevene har av slike øvelser er det viktig å ta underveis hele tiden. Det er stor forskjell på modning av elever og noen kan antakelig arbeide mer selvstendig enn andre. Det er ønskelig å ha ressurser nok til å ikke være den eneste voksne tilstede på datarommet, men dette er jo ikke alltid mulig. Dersom man er flere er det nemlig lettere å veilede, og dermed også få en følelse av hvorvidt elevene lærer det de skal.

Alternativt så kan man jo vurdere læringsprosessen ved å benytte de ovenfor nevnte konkretene og se om man får større respons hos elevene når de skal si hva de forskjellige tingene er, etter at de har arbeidet med applikasjonen.

Arbeidet med MultiMedia Lab V Pro, versjon 5.1

Idéfasen

Som nevnt i innledningen, var det en av Multimedia Lab V Pro’s (heretter kalt MMLab) egne muligheter som gav inspirasjon til dette undervisningsopplegget. Den uken jeg

TONE EVANT SIDE 15 AV 15 UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR BEGYNNEROPPLÆRING

startet på opplegget, hadde jeg ikke internett tilgjengelig, så jeg begynte å tegne bokstavene for hånd. Siden digitalkameraet mitt er bedre enn skanneren min, tok jeg bilde av det ferdige resultatet. Da jeg fikk tilgang til internett igjen, gikk jeg på nettsiden til Animation Factory, en grafikktjeneste jeg abonnerer på, for å finne grafikk som kunne illustrere ”A is for apple, B is for banana”, osv. Det viste seg fort at de hadde enda mer passende grafikk å tilby, da de hadde ferdiglagde bokstaver med animert gjenstand. Hvilken gjenstand som skulle tilhøre hvilket ord ble dermed ”bestemt” av denne nettsiden. Noen av ordene er kanskje litt vanskelig tilgjengelig for elever som ikke har engelsk som morsmål, sånn som uttrykket ”jumping jacks”, men dette gjaldt så så at jeg valgte å benytte dem allikevel.

I denne fasen satt jeg også og lagde rim eller hjelpevers som kunne passe til gjenstandene og innlæringen av bokstavene/ordene, f.eks.: I like to pick the apples straight from the tree. The baby cried when he got stung by a bee. Dette kuttet jeg ut fordi det blir for mange engelske ord og for vanskelig for norske elever. Her er det altså en forskjell mellom begynneropplæringen på morsmål og fremmede språk.

A pplikasjonene

Som det vises i illustrasjonen til høyre, har jeg valgt å organisere oppgaven i underapplikasjoner. Dette gir meg en god oversikt over de forskjellige applikasjonene og er, så vidt jeg kan forstå, helt nødvendig når man jobber med øvelser hvor man benytter javascripts. Scriptene legges under den globale siden, og man vil raskt få konflikter mellom de forskjellige scriptene dersom de ligger etter hverandre under den samme globale siden.

Først vil jeg kommentere at jeg har valgt den samme basisdesignen på alle sidene og alle applikasjonene. Jeg har valgt en hvit bakgrunn og klare kontraster. Fargene er valgt ut fra fargene i det britiske flagget, men også fordi det er farger som har klare kontraster, liver opp sidene og ikke byr på problemer for fargeblinde. Nederst på siden har jeg valgt et navigasjonssystem hvor man kan klikke seg enten bakover eller forover i applikasjonene. Ved å klikke på huset kommer man ”hjem”, altså til elevenes hovedmeny.

Jeg har også valgt å designe nettsiden slik at applikasjonene vises i en begrenset rute i leseren. Dette Har jeg gjort fordi jeg ønsker at elevenes oppmerksomhet lettere skal konsentreres rundt oppgavene, og på denne måten har de et lite visuelt område å konsentrere seg om og slipper å flytte blikket rundt på siden. Selve applikasjonsvinduene har en størrelse på 720x480 pixler og er dermed synlige uten å måtte scrolle, selv om man har en skjermoppløsning på 800x600. Jeg forøkte først å generere enn fullskjerms HTMLside, men jeg opplevde flere ganger at datamaskinen min låste seg under kjøring av denne. Nå er jeg klar over at det antakelig var et lokalt problem på min maskin, men jeg vurderte det dit hen at hvis det kan skje på min maskin, så kan det jo godt skje på andre også. Og slike rammefaktorer er det jo greit å forsøke å unngå. Dersom man ønsker å kjøre nettsiden i fullskjerm, har jo de fleste nettleserne mulighet for dette allikevel, f.eks. ved å klikke på F11 i Internet Explorer.

ABC

TONE EVANT SIDE 15 AV 15 UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR BEGYNNEROPPLÆRING Den første applikasjonen jeg arbeidet med er også den jeg ser det naturlig at elevene introduseres for først, altså ABC-applikasjonen. Her har jeg laget en horisontal meny rett under overskriftsgrafikken, slik at elevene ikke behøver å lære bokstavene i kronologisk rekkefølge, men kan klikke seg til hvilken bokstav de vil. Ved å klikke på de blå pilene nederst på siden, presenteres bokstavene kronologisk. Det var denne applikasjonen jeg jobbet med da jeg prøvde ut ”tekst til tale”-effekten. Det var viktig for meg at applikasjonen ikke bare er visuell, men også auditiv. Derfor spilte jeg inn uttale på alle bokstavene og ordene med lydprogrammet Goldwave. Jeg valgte å la uttalen på bokstavene være fonetisk, slik at elevene lærer den riktige lyden og ikke bare hva bokstaven heter. Jeg spilte også inn hjelpesetningen som kombinerer bokstav og gjenstand, ”a is for apple”. Dette gjorde jeg for at elevene skulle høre en lengre sekvens med britisk uttale, og for at de kan lære sine første setninger. Til slutt tok jeg opp hvordan man uttalte de forskjellige substantivene. Som de fleste andre ”språkkurs”, er det naturlig at elevene gjentar det som blir sagt i applikasjonen.

Jeg har valgt å konsentrere innlæring kun rundt de store bokstavene, slik at elevene kan knekke koden først. Bokstavene er jo uansett de samme som de norske, så antakelig gjør overføringsverdien at de små bokstavene ikke trenger en slik innføring. Når det gjelder selve bokstavene, er det jo også slik at de er de samme som de norske, så det er jo først og fremst uttalen som skiller.

Match

TONE EVANT SIDE 15 AV 15 UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR BEGYNNEROPPLÆRING Denne applikasjonen er det første møtet elevene får med konkrete oppgaver. Her skal de matche hver bokstav med det tilhørende objektet. Siden jeg legger opp tikl at oppgavene gjennomgås i plenum først eller at det i hvert fall er en lærer tilstede første gangen, har jeg ikke tatt med masse forklaringer til de forskjellige øvelsene. Det ville heller ikke hatt noen konkret hensikt, siden målgruppen ikke er lesekyndig. Elevene møter her de samme objektene som i forrige applikasjon, slik at oppgaven ikke blir for vanskelig. Det er viktigere at elevene løse oppgavene med en god mestringsfølelse til å begynne med. Å leke med språket og bokstavene er jo god trening for denne målgruppen. Applikasjonen er laget slik at man må dra f.eks. objektet ”apples” til bokstaven A. Dersom man treffer riktig bokstav hører man en zipp-lyd og dersom man bommer hører man en boing-lyd. Lydene følger med programmet MMLab. Som en hjelp til elevene har jeg også lagt inn de selvlagde lydene på bokstavene og objektene. Dersom man klikker på bokstaven A, hører man fonemet lest opp og dersom man klikker på objektet apples, hører man det ordet lest opp. På denne måten har jeg differensiert vanskelighetsgraden på applikasjonen. Når elevene er bedre kjent med oppgavene og begynner å få kunnskapen til det, kan jo oppgaven løses uten lyd og oppgaven er da litt vanskeligere. Jeg har valgt at objektene skal forsvinne når de blir dratt til riktig bokstav. Opprinnelig gjorde jeg ikke det, men da så applikasjonen veldig rotete ut og det er mye klarere hvorvidt man har funnet riktig bokstav eller ikke på denne måten.

Applikasjonen er laget med utgangspunkt i programmets eget eksempel på ”dra-og-slipp”-oppgaver, eksempel 2, men jeg har justert javascriptet ”Regnetest” til å passe denne applikasjonen ved å fjerne linjen som viser til søppeldunken. I tillegg har jeg lagt til lyder på både bokstavene og objektene. Når elevene har løst oppgaven får de opp teksten ”congratulations !!!” og hører applaus. Dette er gjort for å gi dem en belønning når de klarer oppgaven og dermed motivere dem videre. Det er særdeles viktig at elevene føler mestring hvis de skal kunne konsentrere seg om oppgavene, ellers er faren til stede for at de gir opp. Elevene har ubegrenset med forsøk i denne oppgaven og alle vil høre applausen når alle objektene er dratt til riktig bokstav. På denne måten blir alle gratulert når oppgaven er løst, også dem som har brukt lang tid og kanskje prøvd ut alle mulighetene.

Bokstavene har jeg tegnet selv og fotografert med digitalkamera. Deretter endret jeg størrelsen og fylte dem med en klar og lystig farge. Originalen kan sees på bildet under kapittelet ”Idéfasen”.

Memory

TONE EVANT SIDE 15 AV 15 UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR BEGYNNEROPPLÆRING Denne applikasjonen er en oppgave som de fleste barn har sett før gjennom billedlottospill. Her er det bokstaver som skal matches og det gir elevene enda en sjanse til å leke med bokstavene og gjøre seg kjent med dem. Siden det engelske og det norske alfabetet er det samme, med unntak av æ, ø og å, er ikke vanskelighetsgraden på denne oppgaven så stor. Det vil si at enda flere elever vil oppleve mestring, noe som motiverer dem for videre arbeid. Designen på denne applikasjonen er annerledes enn de andre fordi jeg opplevde at med en gang jeg benyttet annet grafikk på siden, ville spørsmålstegnet legge seg over grafikken som om all grafikk var med i spillet. Jeg satt lenge og forsøkte å løse problemet og kontaktet også faglærer, men fant dessverre ikke ut av det. Derfor er også lenkene til de andre oppgavene her i form av knapper istedenfor bilder. Jeg har passet på at navigeringen til knappene er den samme som navigeringen jeg har brukt på bildene i de andre oppgavene. Dermed kan elevene fortsatt forholde seg til at den midterste knappen fører dem hjem til hovedmenyen. Applikasjonen er laget med utgangspunkt i MMLabs eget eksempel på memory, men noen aspekter er endret til å passe nettopp denne oppgaven. For å lage et slikt memoryspill i MMLab følger man en interaktiv ”wizard” hvor man definerer hvilke bilder som skal inkluderes. I denne dialogen skal man definere 10 bilder også lages spillet ut fra dem. For å senke vanskelighetsgraden litt og fordi jeg oppdaget at det ble veldig kaotisk med 10 bokstaver av gangen, er det 6 bokstaver på de første 3 sidene og 8 bokstaver på den siste. Da jeg la inn bildene i dialogboksen kunne jeg ikke stoppe etter å ha lagt inn 6, så jeg la inn noen midlertidige bilder som jeg fjernet med engang dialogen var ferdig. I tillegg redigerte jeg størrelsen på bildene tilbake til det originale også. Det ble ganske enkelt ikke noe pent med grafikk som var dratt ut av programmet fra å opprinnelig være 90x90 til å bli 100x100.

Jeg har også valgt å sette en høyere reaksjonstid på kortene slik at de er synlige litt lengre enn opprinnelig generert når de trykkes på. Jeg ser at dette kan være et problem fordi det blir krøll i applikasjonen med en gang man trykker fort. En av mine erfaringer med barn og IKT er at de ofte er utålmodige og trykker raskt og oppjagede videre. Dessverre har jeg ikke hatt noen barn å prøve denne applikasjonen ut på, men det kan godt tenkes at jeg hadde endt opp med å redusere reaksjonstiden etter å ha sett den i bruk. Grunnen til at den har så lang reaksjonstid i utgangspunktet er fordi jeg ønsker at applikasjonen skal kunne brukes av alle, også de uten særlig IKT-kompetanse, og det kan være frustrerende hvis man ikke er så trenet med mus at man ikke rekker å klikke på det tilhørende kortet før tiden går ut. Dette er som sagt en enkel ting å justere gjennom scriptet ”Funksjoner” i applikasjonen. Jeg har også sørget fort at bokstavene som skal fly over resultatsiden starter raskere slik at elevene kan føle seg gratulert for innsatsen. Det hadde vært en enkel sak å legge på applaus på denne resultatsiden også, men jeg er redd den vil miste sin effekt hvis den brukes for ofte. Her er det isteden de dansende bokstavene som er belønningen.

Write

TONE EVANT SIDE 15 AV 15 UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR BEGYNNEROPPLÆRING Til nå har elevene blitt introdusert for bokstavene, hørt uttalen av dem og lekt seg med både bokstavene og diverse ord. Men for å gi dem enda mer bokstavtrening bestemte jeg meg aller sist i arbeidet å introdusere hvordan bokstavene skrives, hvor man begynner med streken osv. Jeg har allikevel valgt å ikke legge denne øvelsen sist, siden vanskelighetsgraden ikke overgår spørrekonkurransen som kommer etterpå. Elevene er jo antakelig vant til å skrive norske bokstaver allerede så ingenting av dette burde være en overraskelse. Allikevel er de jo på en alder hvor ikke alle har innarbeidede vaner ennå og kanskje heller ikke er så kjent med skriving generelt. Hvor vidt dette blir en repetisjon av hvordan bokstavene skrives eller en innføring i det, er jo avhengig av hvor tidlig læreren introduserer engelsk og denne applikasjonssamlingen og hvor mye skrivetrening eleven har fra før. For å gjenta animasjonen trenger de bare å trykke på bokstaven. Siden musepekeren da endrer form til en hånd brude det være enkelt å forstå at det går an å trykke der. Til navigasjon har jeg valgt den samme bokstavrekken som i ABC-applikasjonen. Dette er da et kjent miljø for elevene og det gjør at læreren kan be dem om å studere en enkelt bokstav om gangen og ikke nødvendigvis i kronologisk rekkefølge.

Effekten er laget ved at jeg først skrev store trykkbokstaver i et worddokument og deretter lagde små bilder ut fra det skjermbildet jeg hadde der. Jeg valgte fonten Arial bevisst fordi den er den enkleste av skrifttypene. Med det mener jeg at bokstavene har ingen føtter slik som Times New Roman har. Dette er derfor de enkleste og mest vanlige bokstavene å bruke i innlæringen. I tillegg er det en font som kommer med Windows og som dermed kan brukes i andre oppgaver senere, f.eks. oppgaver i tekstbehandlingsprogrammer.

For å lage selve animasjonen av bokstaven som gradvis åpenbarer seg, limte jeg bokstaven inn i en animasjonsrekke i Jasc Animation Shop og visklet vekk del for del. Dette var et tidkrevende arbeid, men jeg synes resultatet ble ganske godt. Opprinnelig var bokstavene omtrent halvparten så store fordi jeg hadde 5 stykker på hver side. Jeg så etter hvert at det kan være vanskelig å lære seg skrivemåten på en bokstav når man har 5 å se på samtidig, og valgte derfor å sette kun én på hver side. Dessverre ble ikke grafikken så pen etter å ha blitt forstørret til 200 %, men jeg tror allikevel at store bokstaver gjør det lettere for elevene å følge med på animasjonen.

Quiz

TONE EVANT SIDE 15 AV 15 UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR BEGYNNEROPPLÆRING Den siste applikasjonen er en slags spørrekonkurranse eller test. Her er vanskelighetsgraden høy fordi elevene må kjenne igjen ordbildet og se hvilket alternativ som er skrevet korrekt. Jeg valgt å ta med denne for å kunne gi utfordringer til elever som allerede kan alfabetet og på denne måten nå målene for tilpasset opplæring. Den elevgruppen som er klar for denne oppgaven må dermed lære seg ordene i ABC-applikasjonen, og ikke bare bokstavene. Alternativt kan jo denne oppgaven brukes som en slags test for å se hvor lang elevene har kommet etter å ha arbeidet med de andre oppgavene over lengre tid. På resultatsiden får man oversikt over hvor mange spørsmål man har klart og det er enkelt for læreren å notere ned for å få en oversikt over hvor de forskjellige elevene står i opplæringen.

For å lage denne spørrekonkurransen tok jeg nok en gang utgangspunkt i MMLabs egne eksempler. Dette er en godt modifisert utgave av deres eksempel på flervalgsoppgaver og jeg har endret på både spørsmålene og designen. Elevene har fremdeles muligheten til å navigere seg tilbake til menysiden hvis de trenger det, men det er ingen mulighet til å bla i spørsmålene fordi det da ville vært umulig for applikasjonen å registrere antall riktige svar. Alt dette styres nemlig også av javascript.

Siden dette er en test for elevene har jeg nok en gang valgt å inkludere applausen på resultatsiden. Det setter en markering på at øvelsen er ferdig og motiverer kanskje til videre mestring.

Helt til slutt har jeg laget en lenkeside med sider jeg mener er gode supplement til denne applikasjonen. Dermed burde alle elevene være aktivisert med en eller annen øvelse.

The teacher

Siden dette skal legges ut på internett finnes det jo en mulighet for at andre kan havne direkte på siden gjennom en søkemotor eller en lenke. De vil da ikke ha tilgang til dette dokumentet, og jeg har derfor laget en kort tekst til lærerne om mine hovedtanker bak dette oppgavesettet. Fordi en side av denne karakteren også kan finnes av engelsklærere i andre land, har jeg skrevet introduksjonen på engelsk. Det ligger også en lenke til dette dokumentet der, for de som leser norsk.

Til slutt

Arbeidet med denne hovedoppgaven har først og fremst vært en nyttig læringsprosess for meg. Jeg har blitt enda mer kjent med programvaren og fått et inntrykk av hvordan den kan benyttes i skolen. I tillegg har jeg måttet sette meg inn i språkundervisning utover morsmål og det bød på nye refleksjoner for meg som lærer. Selv om jeg ikke har formell utdannelse i å undervise i engelsk kan jeg jo godt havne ut med dette faget i yrkeslivet og det føles trygt å ha sett litt nærmere på det perspektivet.

Det har vært mange kreative prosesser underveis, både i hvordan jeg skulle få programmet til å passe inn i mine ideer og hvordan mine ideer skulle passe inn i programmet. Det føles litt begrensende å ikke kunne mer om javascript fordi jeg antar at man kan lage mer spennende applikasjoner desto mer man kan integrere forskjellige script. Det er allikevel et allsidig og brukervennlig program som gjør at man enkelt kan lage øvingsoppgaver til elever.

Kilder

Bøker:

Hekneby, Greta: Skrive-lese-skrive. Universitetsforlaget 2001
Bakke, Bjørn og Millar, Ninian 2000: IKT også det! En praktisk pedagogisk IKT-bok med hovedvekt på språkundervisning. NKS-forlag.

Internett:

Animation Factory: http://www.animationfactory.com
Det undervisende fagbibliotek: http://www.abm-utvikling.no/publisert/Skrifter/skrift109/gruppe2/GRUPPE2-04.htm
Begynneropplæring, presentasjons av bokstaven I: http://www.tonevant.com/web5/norsk/mappekrav/tema9/tema9c.htm

___________________________________________________________________________Undervisningsopplegg april 2005

5 CASE STUDY INFORMATION EXCHANGE IN RELEVANT PAPER MARKETS
5B) COMENTE LOS ASPECTOS MÁS RELEVANTES DE LA OBRA
5B) COMENTE LOS ASPECTOS MÁS RELEVANTES DE LA OBRA

Tags: begynneropplæring i, egen begynneropplæring, evant, begynneropplæring, undervisningsopplegg