STRATEGIDOKUMENT FOR DE REGIONALE HELSEFORETAKENE FORSKNING SOM STRATEGISK SATSINGSOMRÅDE

STRATEGIDOKUMENT FOR DE REGIONALE HELSEFORETAKENE FORSKNING SOM STRATEGISK SATSINGSOMRÅDE






Strategidokument for de regionale helseforetakene

Strategidokument for de regionale helseforetakene


Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten



1. Formål med dokumentet

Dokumentet skal være et overordnet grunnlagsdokument for arbeidet i felles strategigruppe for forskning, jf gruppens mandat. Strategidokumentet skal ligge til grunn for gruppens råd om nasjonal samordning innenfor forskning i spesialisthelsetjenesten og forslag til felles tiltak innenfor utvalgte områder og prioritering av disse på kort og lengre sikt. Strategidokumentet skal også ligge til grunn for valg av forskningsområder og tiltak der gruppen mener det er hensiktsmessig med en samordning med andre aktører som for eksempel universitetssektoren, høgskolesystemet og Norges Forskningsråd. Dokumentet vil i neste omgang følges opp med konkrete forslag gjennom omforente handlingsplaner.


2. Lovgrunnlag og ansvar

Forskning er en av de fire hovedoppgavene i sykehusene, jf lov om spesialisthelsetjenester (§ 3-8). De regionale helseforetakenes ansvar for forskning er hjemlet i helseforetaksloven (§§ 1 og 2), som danner det organisatoriske grunnlaget for spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakenes ansvar for forskning og de forutsetninger som legges til grunn for ivaretakelse av denne oppgaven, er nedfelt i vedtektene og omtalt i bestillerdokumentene til de regionale helseforetakene.

Vedtektene samt vedtatt instruks til de regionale helseforetak om forholdet til universiteter og høgskoler stiller krav til de regionale helseforetak om samarbeid med universiteter og høgskoler om forskning og utdanning blant annet gjennom opprettelse av formelle samarbeidsorgan mellom RHF og universiteter og høgskoler.

Lovebestemmelsene innebærer at departementet som eier, og de regionale helseforetak som eiere, har et overordnet koordinerende ansvar for medisinsk og helsefaglig forskning. Dette innebærer et ansvar for å målrette og prioritere anvendt klinisk forskning i tråd med norsk politikk og sikre tilfredsstillende rammebetingelser for ivaretakelse av forskningsoppgaven.


De regionale helseforetakene skal bidra til å sikre de helsepolitiske målsetningene for spesialisthelsetjenesten i Norge; et likeverdig og tilgjengelig helsetilbud av høy kvalitet uavhengig av økonomisk yteevne og sosial status. I tillegg må strategien samordnes med Helse – og Omsorgsdepartementets overordnete forskningsstrategi og Norges forskningsråds evaluering av norsk medisinsk forskning. Dessuten må Undervisnings – og Forskningsdepartementets Stortingsmelding nr 20 Vilje til forskning inkluderes i det videre arbeidet.


3. Formål med forskning i helseforetakene


Sykehusene har, med sin samlete kompetanse og fokus på diagnostikk og pasientbehandling, et hovedansvar for pasientrettet forskning som ikke kan ivaretas av andre forskningsinstitusjoner. Dette er forskning som omfatter utvikling av ny diagnostikk og nye behandlingstilbud, samt vurderer nytte og skade av ulike behandlingstilbud, og må derfor være tett integrert med den kliniske virksomheten. Ansvaret for basalforskning er i hovedsak tillagt universitetene og de medisinske fakultetene. Mange fremskritt innen behandling av sykdommer kommer imidlertid fra nye resultater innen grunnforskningen. Kompetanse innen molekylærbiologi og genteknologi vil være grunnleggende for forståelse av mange sykdommer. Det er derfor viktig at utvalgte miljøer i helsesektoren har solid kompetanse innen biomedisinsk grunnforskning. Sykehusene har også en særskilt rolle for forskning som bidrar til at resultater fra medisinsk grunnforskning kan overføres til diagnostikk og pasientbehandling (brobyggingsforskning/ translasjonsforskning). Samarbeid mellom grunnforskning og klinisk forskning er viktig for å teste relevansen av eksperimentelle funn til den kliniske virksomheten og bringe erfaringer fra klinikken tilbake til laboratoriet.


Det bør være en målsetting å sikre forskningskompetanse og forskningsaktivitet ved alle helseforetak. Universitetssykehusene er tillagt et særskilt ansvar for forskning og forskerutdanning. I tillegg er nasjonale medisinske kompetansesentra og landsfunksjoner tillagt ansvar for forskning og fagutvikling samt kompetansespredning innenfor sine fagområder.


Det er nødvendig å ha to ulike hovedkanaler for forskningsmidler; en gjennom universitetssystemet og en gjennom de regionale helseforetakene. Det er avgjørende at man finner frem til gode samarbeidsmodeller og en funksjonell arbeids - og rollefordeling mellom universitetssektoren og helsesektoren samt Norges forskningsråd og de frivillige organisasjoner. I tillegg er det viktig at samarbeidet mellom høgskolene, universitetene og de regionale helseforetakene frembringer god helsefaglig og samfunnsfaglig forskning med relevans for helsetjenesten og organiseringen av denne.


Forsknings- og utviklingsarbeid i spesialisthelsetjenesten er et nødvendig grunnlag for kvaliteten på diagnostikk- og behandlingstilbud til norske pasienter og er en forutsetning for videreutviklingen av helsetjenesten. Det er derfor også meget viktig at Norge har miljøer som ligger i den internasjonale forskningsfront og publiserer i høyt anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Norge har dessuten en forpliktelse til å bidra til den internasjonale kunnskapsbasen i klinisk medisin.


Anvendt medisinsk og helsefaglig forskning (herunder klinisk forskning, translasjonsforskning, epidemiologisk forskning, helsetjenesteforskning) fører til bedre forebygging, diagnostikk, behandling, rehabilitering og bedre organisering av tjenestetilbudet. I denne sammenheng vil etablering av nasjonale medisinske kvalitetsregistre, sykdomsregistre og biobanker være viktige virkemidler for å fremme medisinsk og helsefaglig forskning. Medisinsk og helsefaglig forskning i helseforetakene er også en forutsetning for å bedre kompetansen og kunnskapsnivået til de ansatte/helsepersonell og derved kvaliteten på behandlingstilbudet og driften av helseforetaket. Erfaring fra anvendt medisinsk og helsefaglig forskning er også en forutsetning for å kritisk vurdere forskningsresultater og derved kunne foreta kunnskapsbaserte vurderinger og prioriteringer av behandlingstilbud, og sikre høy kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet.



4. Trender/Utfordringer




3.1 Trender



Den teknologiske utviklingen har gitt store framskritt i medisinsk forskning. Dette har resultert i bedre diagnostikk og behandling, men også gitt behov for stadig nye utstyrsinvesteringer. Norge har hevdet seg godt innen områder av medisinsk teknologi som blant annet har gitt opphav til flere bedriftsetableringer og fremragende forskning. Det er svært viktig at Norge fortsatt har sterk kompetanse innen teknologisk forskning, både for å fremme forskningen, sikre fortsatt innovasjon, og gjøre oss i stand til å utnytte teknologiutviklingen til enda bedre diagnostikk og pasientbehandling. Det er verdifullt å ha miljøer som kan forske på konsekvensene av innføring av ny medisinsk teknologi. I tillegg bør teknologisk kompetanse prioriteres ut fra det faktum at utstyrprodusentene stadig blir færre og større, og det er viktig å ha miljøer som kan vurdere de teknologiske nyvinninger på en kritisk måte.


I Norges forskningsråds evaluering av epidemiologisk forskning blir det slått fast at Norge har "World leadership in epidemiology". Spesielt gjelder dette forskning om hjerte/karsykdommer og helse/sykdom omkring fødsel (perinatal epidemiologi). Årsaken til dette er at Norge har en stabil befolkning, gode helseregistre, en samarbeidsvillig befolkning og at enkelte små miljøer i 1970-årene satset på en langsiktig oppbygging av epidemiologiske forskning. Epidemiologisk forskning prøver å forstå hvilke faktorer (både i miljø og individ (inklusive arvestoff)) som påvirker sykelighet og død i den norske befolkning spesielt, og i verden som helhet. Det er derfor svært gunstig å bruke det norske ”pasientmaterialet” i studier for å finne overordnete årsakssammenhenger og måle effekten av tiltak. Dessuten vil populasjonsstudier i større og større grad kunne kobles mot molekylærbiologisk forskning gjennom bruk av biobankmateriale.


Det er store utfordringer knyttet både til et økt behov for helsetjenester og behov for endringer i organiseringen av tjenestetilbudet. De regionale helseforetakene og helseforetakene vil i de nærmeste årene oppleve en relativt stor endring i befolkningssammensetning og andelen eldre over 65 år vil øke dramatisk. De demografiske endringene vil føre til flere krefttilfeller, flere pasienter med kroniske sykdommer og generelt økt fokus på sykdommer i den høyere aldersgruppe (geriatri). Det er derfor viktig med økt forskning omkring sykdommer som i større grad opptrer hos den aldrende del av befolkningen. I tillegg er det viktig med økt satsning innen psykiatri, rus - og avhengighetsbehandling, rehabilitering og habilitering.




3.2 Utfordringer

Helseforetaksreformen har ført til at en betydelig del av midlene til forskning i spesialisthelsetjenesten nå er synliggjort. Øremerkede midler til forskning kanaliseres gjennom de regionale helseforetakene og til underliggende helseforetak etter tilrådning fra samarbeidsorganene mellom universiteter og de regionale helseforetakene. Finansieringen er i økende grad resultatbasert, og det er etablert registreringssystemer for forskningsaktivitet som baseres på publikasjoner i internasjonale tidsskrifter og avlagte doktorgrader. Det er også utarbeidet og vedtatt strategier for forskning i alle regionale helseforetak. Men til tross for at det de siste årene er gjennomført mange tiltak, er det allikevel en kjensgjerning at det fortsatt er betydelige utfordringer knyttet til blant annet de økonomiske rammebetingelser, manglende nasjonalt og internasjonalt samarbeid, en problematisk rekrutteringssituasjon og svak forskningsledelse. Det er også problemstillinger knyttet til fordeling av tid mellom forskning, undervisning og pasientbehandling, i sykehusene. Det er viktig at man i større grad klarer å omsette og bringe resultater fra medisinsk forskning ut til nytte for pasientene, inkludert pasienter i de store sykdomsgruppene.



5. Målsetting


Det er nødvendig å styrke medisinsk og helsefaglig forskning i Norge. Det bør være et ambisjonsnivå at norsk medisinsk klinisk forskning skal opp på nordisk nivå, både kvalitetsmessig og ressursmessig. Forskning innen både psykisk helse, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmisbrukere og somatikk skal vektlegges.


.

6. Mulige nasjonale fellessatsninger og fellesprioriteringer

De fem regionale helseforetakene må ha et nært samarbeid rundt nasjonale satsninger og sørge for finansiering av disse prosjektene. Det må etableres rutiner for hvordan nasjonale prosjekter skal utredes, vurderes og besluttes. I denne sammenheng bør regional spesialisering og nasjonal arbeidsdeling vurderes.


Det er etableret en nasjonal samarbeidsgruppe mellom de regionale helseforetakene og universitetene og høgskolene og hvor sosial- og helsedirektoratet, Norges forskningsråd, Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenter for helsetjenesten skal delta. Denne samarbeidsgruppen vil få en sentral rolle i det videre arbeidet for å sikre regionovergripende samhandlinger, gjerne organisert i forskningsnettverk.


Grunnleggende forutsetninger:

  1. Satsing på sterke miljøer og økt internasjonalisering


  1. Mer systematisk prioritering og bedret finansiering av kliniske studier


  1. Styrking av utvalgte fagområder

Strategi for oppbygging av forskningssvake miljøer bør diskuteres grundig.

- Kirurgi

- Psykiatri

- Kreft

- Geriatri

- Kroniske sykdommer

- Rus og avhengighet
- Rehabilitering og habilitering

- Regenerativ medisin/stamceller


Det er i tillegg viktig å prioritere helsefaglig forskning knyttet opp mot brukermedvirkning, pasientforløp ved kroniske sykdommer, effekten av lærings – og mestringssentra, kvalitet, pasientsikkerhet og ledelse.


  1. Helsetjenesteforskning

5. Infrastruktur.


  1. Administrative rutiner og videre samarbeid om forskning i spesialisthelsetjenesten:



8. Videre oppfølgning av forskningsstrategien:







Tags: forskning som, av forskning, helseforetakene, satsingsområde, strategisk, regionale, forskning, strategidokument