Strategidokument for de regionale helseforetakene
Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten
1. Formål med dokumentet
Dokumentet skal være et overordnet grunnlagsdokument for arbeidet i felles strategigruppe for forskning, jf gruppens mandat. Strategidokumentet skal ligge til grunn for gruppens råd om nasjonal samordning innenfor forskning i spesialisthelsetjenesten og forslag til felles tiltak innenfor utvalgte områder og prioritering av disse på kort og lengre sikt. Strategidokumentet skal også ligge til grunn for valg av forskningsområder og tiltak der gruppen mener det er hensiktsmessig med en samordning med andre aktører som for eksempel universitetssektoren, høgskolesystemet og Norges Forskningsråd. Dokumentet vil i neste omgang følges opp med konkrete forslag gjennom omforente handlingsplaner.
2. Lovgrunnlag og ansvar
Forskning er en av de fire hovedoppgavene i sykehusene, jf lov om spesialisthelsetjenester (§ 3-8). De regionale helseforetakenes ansvar for forskning er hjemlet i helseforetaksloven (§§ 1 og 2), som danner det organisatoriske grunnlaget for spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakenes ansvar for forskning og de forutsetninger som legges til grunn for ivaretakelse av denne oppgaven, er nedfelt i vedtektene og omtalt i bestillerdokumentene til de regionale helseforetakene.
Vedtektene samt vedtatt instruks til de regionale helseforetak om forholdet til universiteter og høgskoler stiller krav til de regionale helseforetak om samarbeid med universiteter og høgskoler om forskning og utdanning blant annet gjennom opprettelse av formelle samarbeidsorgan mellom RHF og universiteter og høgskoler.
Lovebestemmelsene innebærer at departementet som eier, og de regionale helseforetak som eiere, har et overordnet koordinerende ansvar for medisinsk og helsefaglig forskning. Dette innebærer et ansvar for å målrette og prioritere anvendt klinisk forskning i tråd med norsk politikk og sikre tilfredsstillende rammebetingelser for ivaretakelse av forskningsoppgaven.
De regionale helseforetakene skal bidra til å sikre de helsepolitiske målsetningene for spesialisthelsetjenesten i Norge; et likeverdig og tilgjengelig helsetilbud av høy kvalitet uavhengig av økonomisk yteevne og sosial status. I tillegg må strategien samordnes med Helse – og Omsorgsdepartementets overordnete forskningsstrategi og Norges forskningsråds evaluering av norsk medisinsk forskning. Dessuten må Undervisnings – og Forskningsdepartementets Stortingsmelding nr 20 Vilje til forskning inkluderes i det videre arbeidet.
3. Formål med forskning i helseforetakene
Sykehusene har, med sin samlete kompetanse og fokus på diagnostikk og pasientbehandling, et hovedansvar for pasientrettet forskning som ikke kan ivaretas av andre forskningsinstitusjoner. Dette er forskning som omfatter utvikling av ny diagnostikk og nye behandlingstilbud, samt vurderer nytte og skade av ulike behandlingstilbud, og må derfor være tett integrert med den kliniske virksomheten. Ansvaret for basalforskning er i hovedsak tillagt universitetene og de medisinske fakultetene. Mange fremskritt innen behandling av sykdommer kommer imidlertid fra nye resultater innen grunnforskningen. Kompetanse innen molekylærbiologi og genteknologi vil være grunnleggende for forståelse av mange sykdommer. Det er derfor viktig at utvalgte miljøer i helsesektoren har solid kompetanse innen biomedisinsk grunnforskning. Sykehusene har også en særskilt rolle for forskning som bidrar til at resultater fra medisinsk grunnforskning kan overføres til diagnostikk og pasientbehandling (brobyggingsforskning/ translasjonsforskning). Samarbeid mellom grunnforskning og klinisk forskning er viktig for å teste relevansen av eksperimentelle funn til den kliniske virksomheten og bringe erfaringer fra klinikken tilbake til laboratoriet.
Det bør være en målsetting å sikre forskningskompetanse og forskningsaktivitet ved alle helseforetak. Universitetssykehusene er tillagt et særskilt ansvar for forskning og forskerutdanning. I tillegg er nasjonale medisinske kompetansesentra og landsfunksjoner tillagt ansvar for forskning og fagutvikling samt kompetansespredning innenfor sine fagområder.
Det er nødvendig å ha to ulike hovedkanaler for forskningsmidler; en gjennom universitetssystemet og en gjennom de regionale helseforetakene. Det er avgjørende at man finner frem til gode samarbeidsmodeller og en funksjonell arbeids - og rollefordeling mellom universitetssektoren og helsesektoren samt Norges forskningsråd og de frivillige organisasjoner. I tillegg er det viktig at samarbeidet mellom høgskolene, universitetene og de regionale helseforetakene frembringer god helsefaglig og samfunnsfaglig forskning med relevans for helsetjenesten og organiseringen av denne.
Forsknings- og utviklingsarbeid i spesialisthelsetjenesten er et nødvendig grunnlag for kvaliteten på diagnostikk- og behandlingstilbud til norske pasienter og er en forutsetning for videreutviklingen av helsetjenesten. Det er derfor også meget viktig at Norge har miljøer som ligger i den internasjonale forskningsfront og publiserer i høyt anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Norge har dessuten en forpliktelse til å bidra til den internasjonale kunnskapsbasen i klinisk medisin.
Anvendt medisinsk og helsefaglig forskning (herunder klinisk forskning, translasjonsforskning, epidemiologisk forskning, helsetjenesteforskning) fører til bedre forebygging, diagnostikk, behandling, rehabilitering og bedre organisering av tjenestetilbudet. I denne sammenheng vil etablering av nasjonale medisinske kvalitetsregistre, sykdomsregistre og biobanker være viktige virkemidler for å fremme medisinsk og helsefaglig forskning. Medisinsk og helsefaglig forskning i helseforetakene er også en forutsetning for å bedre kompetansen og kunnskapsnivået til de ansatte/helsepersonell og derved kvaliteten på behandlingstilbudet og driften av helseforetaket. Erfaring fra anvendt medisinsk og helsefaglig forskning er også en forutsetning for å kritisk vurdere forskningsresultater og derved kunne foreta kunnskapsbaserte vurderinger og prioriteringer av behandlingstilbud, og sikre høy kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet.
4. Trender/Utfordringer
3.1 Trender
Molekylær medisin. I løpet av det siste halve århundre har det skjedd en vesentlig økning i vår forståelse av biologiske prosesser. Fra de mest rudimentære forestillinger om hvilket materiale genene består av, har man i løpet av denne periode ervervet kunnskap og utviklet teknologi som blant annet har ført til at man nå kjenner sekvensen av det menneskelige genom og også genomene til en rekke andre organismer. Medisinsk forskning har ført til en detaljinnsikt i svært mange sykdomsmekanismer som man ikke kunne drømme om for et halvt århundre siden. Denne forskningsaktivitet viser ingen tegn til å flate ut, men er inne i en rivende utvikling i de fleste industrialiserte land. På grunn av de store forventingene man har til anvendelsen av den nye kunnskap innen blant annet medisin, farmasi og næringsmiddelproduksjon, har det 21. århundre blitt utropt til ”biologiens århundre”.
Teknologiutvikling
Den teknologiske utviklingen har gitt store framskritt i medisinsk forskning. Dette har resultert i bedre diagnostikk og behandling, men også gitt behov for stadig nye utstyrsinvesteringer. Norge har hevdet seg godt innen områder av medisinsk teknologi som blant annet har gitt opphav til flere bedriftsetableringer og fremragende forskning. Det er svært viktig at Norge fortsatt har sterk kompetanse innen teknologisk forskning, både for å fremme forskningen, sikre fortsatt innovasjon, og gjøre oss i stand til å utnytte teknologiutviklingen til enda bedre diagnostikk og pasientbehandling. Det er verdifullt å ha miljøer som kan forske på konsekvensene av innføring av ny medisinsk teknologi. I tillegg bør teknologisk kompetanse prioriteres ut fra det faktum at utstyrprodusentene stadig blir færre og større, og det er viktig å ha miljøer som kan vurdere de teknologiske nyvinninger på en kritisk måte.
Epidemiologi/helseregistre/populasjonsfortrinn
I Norges forskningsråds evaluering av epidemiologisk forskning blir det slått fast at Norge har "World leadership in epidemiology". Spesielt gjelder dette forskning om hjerte/karsykdommer og helse/sykdom omkring fødsel (perinatal epidemiologi). Årsaken til dette er at Norge har en stabil befolkning, gode helseregistre, en samarbeidsvillig befolkning og at enkelte små miljøer i 1970-årene satset på en langsiktig oppbygging av epidemiologiske forskning. Epidemiologisk forskning prøver å forstå hvilke faktorer (både i miljø og individ (inklusive arvestoff)) som påvirker sykelighet og død i den norske befolkning spesielt, og i verden som helhet. Det er derfor svært gunstig å bruke det norske ”pasientmaterialet” i studier for å finne overordnete årsakssammenhenger og måle effekten av tiltak. Dessuten vil populasjonsstudier i større og større grad kunne kobles mot molekylærbiologisk forskning gjennom bruk av biobankmateriale.
Endringer i demografiske forhold og i sykdomspanorama
Det er store utfordringer knyttet både til et økt behov for helsetjenester og behov for endringer i organiseringen av tjenestetilbudet. De regionale helseforetakene og helseforetakene vil i de nærmeste årene oppleve en relativt stor endring i befolkningssammensetning og andelen eldre over 65 år vil øke dramatisk. De demografiske endringene vil føre til flere krefttilfeller, flere pasienter med kroniske sykdommer og generelt økt fokus på sykdommer i den høyere aldersgruppe (geriatri). Det er derfor viktig med økt forskning omkring sykdommer som i større grad opptrer hos den aldrende del av befolkningen. I tillegg er det viktig med økt satsning innen psykiatri, rus - og avhengighetsbehandling, rehabilitering og habilitering.
3.2 Utfordringer
Helseforetaksreformen
har ført til at en betydelig del av midlene til forskning i
spesialisthelsetjenesten nå er synliggjort. Øremerkede
midler til forskning kanaliseres gjennom de regionale helseforetakene
og til underliggende helseforetak etter tilrådning fra
samarbeidsorganene mellom universiteter og de regionale
helseforetakene. Finansieringen er i økende grad
resultatbasert, og det er etablert registreringssystemer for
forskningsaktivitet som baseres på publikasjoner i
internasjonale tidsskrifter og avlagte doktorgrader. Det er også
utarbeidet og vedtatt strategier for forskning i alle regionale
helseforetak. Men til tross for at det de siste årene er
gjennomført mange tiltak, er det allikevel en kjensgjerning at
det fortsatt er betydelige utfordringer knyttet
til blant annet de økonomiske rammebetingelser, manglende
nasjonalt og internasjonalt samarbeid, en problematisk
rekrutteringssituasjon og svak forskningsledelse. Det er også
problemstillinger knyttet til fordeling av tid mellom forskning,
undervisning og pasientbehandling, i sykehusene. Det er viktig at man
i større grad klarer å omsette og bringe resultater fra
medisinsk forskning ut til nytte for pasientene, inkludert pasienter
i de store sykdomsgruppene.
5. Målsetting
Det er nødvendig å styrke medisinsk og helsefaglig forskning i Norge. Det bør være et ambisjonsnivå at norsk medisinsk klinisk forskning skal opp på nordisk nivå, både kvalitetsmessig og ressursmessig. Forskning innen både psykisk helse, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmisbrukere og somatikk skal vektlegges.
6. Mulige nasjonale fellessatsninger og fellesprioriteringer
De fem regionale helseforetakene må ha et nært samarbeid rundt nasjonale satsninger og sørge for finansiering av disse prosjektene. Det må etableres rutiner for hvordan nasjonale prosjekter skal utredes, vurderes og besluttes. I denne sammenheng bør regional spesialisering og nasjonal arbeidsdeling vurderes.
Det er etableret en nasjonal samarbeidsgruppe mellom de regionale helseforetakene og universitetene og høgskolene og hvor sosial- og helsedirektoratet, Norges forskningsråd, Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenter for helsetjenesten skal delta. Denne samarbeidsgruppen vil få en sentral rolle i det videre arbeidet for å sikre regionovergripende samhandlinger, gjerne organisert i forskningsnettverk.
Grunnleggende forutsetninger:
Satsing på sterke miljøer og økt internasjonalisering
Sterke miljøer, spesielt miljøer av excellence-klassen bør bevares og styrkes uavhengig av fagfelt
Translasjonsforskning må prioriteres
Forskning knyttet til medisinsk teknologisk utvikling
Epidemiologisk forskning
Økt internasjonalisering
Mer systematisk prioritering og bedret finansiering av kliniske studier
Fase I/II studier med egeninnsats bør stimuleres
Utvalgte randomiserte, kontrollerte fase III studier
Legemiddelindustriuavhengige studier (fase I/II/III)
Fase IV – kvalitetssikring av dokumentert og godkjente behandlingsopplegg
Styrking av utvalgte fagområder
Kriterier for utvelgelse:
Viktige/økende helseproblemer
Viktige satsninger nasjonalt
Liten forskningsaktivitet
Rekrutteringsproblemer
Liten fornyelse i faget
Strategi for oppbygging av forskningssvake miljøer bør diskuteres grundig.
Aktuelle satsningsområder:
- Kirurgi
- Psykiatri
- Kreft
- Geriatri
- Kroniske sykdommer
- Rus og
avhengighet
- Rehabilitering og habilitering
- Regenerativ medisin/stamceller
Det er i tillegg viktig å prioritere helsefaglig forskning knyttet opp mot brukermedvirkning, pasientforløp ved kroniske sykdommer, effekten av lærings – og mestringssentra, kvalitet, pasientsikkerhet og ledelse.
Helsetjenesteforskning
Hva bestemmer etterspørsel av 2. linjetjenester?
Pasientforløp
Brukermedvirkning
Lærings – og mestringssentra
Kvalitet og pasientsikkerhet
Samhandling
mellom 1. og 2 linjetjenesten
5. Infrastruktur.
Iverksette felles regelverk for organisering og tilrettelegging av klinisk forskning
Felles enhet for tilgang til elektroniske tidsskrifter og kunnskapsdatabaser
Biobanker
Kvalitetsregistre
Sykdomsregistre
Systematikk for anskaffelse av dyrt forskningsutstyr
Administrative rutiner og videre samarbeid om forskning i spesialisthelsetjenesten:
Koordinering
av rapporterings- og evalueringsrutiner
- Publikasjons- og
doktorgradsregistrering
- Definere utviklingsarbeid
Samordnet system for ressurskartlegging
Samordnet regelverk og retningslinjer for kommersialisering /innovasjon
Samhandling vedrørende rekruttering, organisering og ledelse av forskning
Styrking av kunnskapsformidling og bruk av forskningsresultater
8. Videre oppfølgning av forskningsstrategien:
Dokumentet behandles i AD-møtet
Dokumentet behandles i de enkelte regioners forskningsutvalg Samarbeidsorganene med universiteter og høgskoler bør komme tilbake med forslag til nasjonale prioriteringer innen medio oktober 2005
Dokumentet behandles i Nasjonal samarbeidsgruppe ultimo oktober 2005
Felles forskningsprosjekter planlegges og settes i gang
Tags: forskning som, av forskning, helseforetakene, satsingsområde, strategisk, regionale, forskning, strategidokument