REFERAT FRA NORSK TERRIER KLUBBS DOMMERKONFERANSE 1 OG 2

REFERAT AF DSOG BESTYRELSESMØDE COMWELL HOTEL HVIDE HUS
REFERAT AF MØDE I NORDISK KOMITÉ TORSDAG
REFERAT DSOG BESTYRELSESMØDE GULDSMEDEN 17 MARTS 2017 KL

REFERAT DSOG BESTYRELSESMØDE GULDSMEDEN 4 JANUAR 2019 KL
REFERAT DSOG BESTYRELSESMØDE HOTEL GULDSMEDEN 11 DEC 2015
REFERAT DSOGS BESTYRELSESMØDE HESSELET 30 31AUGUST ORDSTYRER

Referat fra Norsk Terrier Klubbs dommerkonferanse 1

Referat fra Norsk Terrier Klubbs dommerkonferanse 1. og 2. februar 2003

Scandic Hotell, Høvik.

Deltagere:

Petter Fodstad

Ingebjørg Stenhaugen

Espen Engh (kun lørdag)

Berit Foss

Wenche Eikeseth (kun lørdag)

Petter Steen

Jul Hamlot

Marit Sunde (kun lørdag)

Per Iversen

Per Kristian Andersen

Kirsten Toftkjær, Danmark

Maija Aanestad (kun lørdag)

Helge Kvivesen (kun lørdag)

Turid Helene Stamnes (kun søndag)

Grethe Bergendahl NTKs dommerkonferansekomitè

Anne Tove Strande NTKs dommerkonferansekomité

Greta Larsen NTKs dommerkonferansekomité (kun lørdag)

Inger Kristiansen NTKs formann

Bjarne Sørensen Referent

Foredragsholder:

Hasse Lehtinen, Finland

I tillegg presenterte respektive raserepresentanter sine raser.

Følgende raser ble gjennomgått: Australsk, Bedlington, Jack Russell, Manchester og Amerikansk Staffordshire Terrier.

Hver rase ble presentert av raserepresentant og Hasse ga en generell beskrivelse av hans opplevelse av rasen rundt om. Det ble lagt vekt på hvilke problemer / svakheter som var generelle for rasen i Norge og hvilke fortrinn som var generelt gode her i landet.

Dommerne ble inndelt i grupper og gjennomgikk og skrev kritikk på hver enkelt hund. Hver gruppe ga sin premiering og Hasse ga sin kritikk/premiegrad på hver hund. Dette la grunnlaget for videre diskusjon. Et flott og lærerikt opplegg. (referentens egen kommentar)

AUSTRALSK TERRIER:

Raserepresentant: Anne Marie Engebretsen

Generelle problemer med rasen i Norge:

Størrelse: Mange hunder som er for store settes opp som vinnere.

Ører: Ofte store og feil ansatt.

Hale: Ukuperte, ikke ta hensyn til den delen som normalt er kupert bort.

Pels: ”Top knot” og krave trimmes ofte bort i Norge

Tenner: En del tannmangel

Fortrinn:

Temperament: Norske hunder har generelt godt temperament.

Hasse:

Generelle problemer:

Størrelse: Et problem verden over

Tenner: Tannmangel, kommer og går (ikke noe stort problem)

Farge: Manglende blå farge. De fleste er sorte og dette er feil.

Ører: Ofte for store og feil ansatte (se rasekompendium)

Pels: ”Top knot” og krave SKAL de ha.

Hasse: ”Det er ikke tradisjon for å måle terriere”

Mange dommere har lett for å henge seg opp i målbare størrelser hvis det fokuseres for mye på det. Mye viktigere å beholde typen. Størrelse blir en feil på like linje med andre feil. Ikke legg for stor vekt på størrelsen.

Størrelsen på rasen diskuteres i Australia.

Farge: Hunder med ”matt sort” farge får oftere den riktige blåfargen enn de som er ”blank sorte” Blåfargen bør være utviklet ved 2 års alder.

Ører: Skal stå rett opp. I rasebeskrivelse side 10(34) er tegning med tekst ”for tett” den riktige. Innerkant av øreansetningen skal være rett over indre øyekrok.

(se vedlegg, bilder)

Ben: SKAL ha lave haser

Pels: De SKAL ha ”top knot” og krave. Ofte for glatt pels (ikke ru nok) og mange kommer med for kort pels. Den skal være ca. 6 cm lang. (en fyrstikkeske er 5 cm. på langs)

KONKLUSJON:

Ikke legg for stor vekt på størrelsen, TYPEN er mye viktigere.

Tegningen på standardens forside kan brukes som et ideal for rasen. (se vedlegg, bilde nr.1)

Generell enighet om framviste hunder.

BEDLINGTON TERRIER.

Raserepresentant: Marianne Wood.

Generelle problemer med rasen i Norge:

Sykdom: Kobbertoksikose. Det forskes og testes for dette.

Front: Unik front, mange mangler den typiske trekantfronten.

(smalner fra albuene og ned til potene, som en trekant med spissen ned.)

Hode: Svake, smale underkjever.

Hale: Bedre med en ”glad hale” enn halen mellom bena

Pels: Ofte for lyse. Hundene blir lysere ved ett års alder, mørkner etter hvert. Bør være fullfarget ved 2 års alder.

Klipping: Ikke oppmuntre til ”ekstrem” klipping (bl.a. store øredusker)

Tenner: En del tannmangel

Fortrinn:

Temperament: Norske hunder har generelt godt temperament.

Helhet: Generell bra helhet på norske Bedlington

Hasse:

Generelle problemer.

Størrelse: Stor variasjon i størrelse. Tisper ofte små og ubetydelige med dårlig benstamme.

Bakpart: Ofte hasetrange og kuhaset og utad-vridde lår

Hode: For grove skaller, ”stygge øyne” (runde og store)

Bevegelser: Hackney et problem, ofte for korte baksteg (understilte)

Kropp: Ofte for korte. Skal være 9:10 (høyde:lengde)

Klipp: Overdreven klipping. Si ifra ved overdreven frisering/klipping.

KONKLUSJON:

Store forskjeller på overlinjer. Dette er ofte klipperelatert. Ta vare på den unike fronten og påpek manglende harepoter.

Smale underkjever gir ofte hjørnetenner som går opp i gommen,(disse setter merker i gommen); Disse hundene BØR diskvalifiseres (0 pr.)

Myke ”ulliga” pelser med manglende stikkelhår skal påpekes.

Legg vekt på bevegelser. (hackney foran og korte, trange baksteg påpekes)

Generell stor enighet om fremviste hunder.

JACK RUSSELL TERRIER:

Raserepresentant: Astri Buås – Hansen

Rasen presentert ved: Grethe Bergendahl

Generelle problemer med rasen i Norge:

Type: STOR spredning av type

Front: Korte krokete forben (rokokkofront)

Hode: Runde hoder (skaller), lange snutepartier

Ører: Ofte for store. NB 2 typer øreansetning tillatt: Knappører og hengende

(se vedlegg, bilde nr. 2)

Kropp: Ofte for lange (rygg og lend)

Bevegelser: Korte inneffektive baksteg

Farge: Overtegning; (for lite hvitt) Ikke så viktig i dagens situasjon

Tenner: Hunder med smale underkjever med bare 4 inncessiver forekommer

Hasse:

Generelle problemer:

Finland har hatt mønstring på samme måte som i Norge. Mye strengere krav for godkjenning i Finland enn i Norge. Hvorfor starte der Australia var for 30 år siden? Myke og langhårede pelser kan forekomme.

Du ”kaster ikke ut” en god type p.g.a. overtegning i dagens situasjon.

JRT skal være en ”workmanlike dog” på korte ben. Den skal være lengre enn Parson Jack Russell.

JRT skal ”spannes”.

NB. Damer og menn har forskjellig størrelse på hendene og noen har korte og andre lange fingre, så vis fornuftig skjønn. (se vedlegg, bilde nr. 8)

Rasebeskrivelse:

Det er den Australske standarden som er gjeldende i Norge pr. dato

Det finnes 3 pelsvarianter: Glatthåret, ”Broken” og ”Rough”

(se vedlegg, bilder Nr. 4-5-6

Det er 2 øreansetninger som er tillatt.: (se vedlegg bilde nr.3)

Overtegning:

Veiledning side 9 nederst: Den til høyre (Overtegnet)er en større feil enn den til venstre.(Den vita färgen dominerar ei) (se vedlegg, bilde Nr. 7)

Bilde som kan brukes som ideal for rasen (se vedlegg, bilde Nr. 9)

Proporsjoner er meget viktig!

Raseforskjeller på Jack Russel og Parson Jack Russell:

Jack Russell Parson Jack Russel

Kondrodystrofisk Normal bygget

Dette gir Jack Russell en bedre tilbakelagt skulder (mer forbryst) og kortere overarm

(se for øvrig rasekompendium)

Av de 3 fremviste hunder var det jevnt over enighet om premiering, men Hasses vurdering lå ca. en til to premiegrader lavere på alle hundene.

KONKLUSJON:

I dagens situasjon er typen det VIKTIGSTE. Detaljfeil som for eksempel overtegning må ikke vektlegges for mye hvis typen er riktig.

MANCHESTER TERRIER:

Raserepresentant: Kirsti Kahrs.

Ca. 100 Manchester Terriere i Norge. Rasegruppen har 32 medlemmer. Rasen er ofte reservert for fremmede. Dette har bedret seg. Norske vinnere på Verdens/Europautstilling.

Generelle problemer med rasen i Norge:

Størrelse: Hanner ofte for store, mens det finnes en del for små og spedbygde tisper. For store og for små hunder skal ikke tolereres

Temperament: Har vært et større problem tidligere.

Ører: Rosenører eller flatt hengende (som Dobermann) er et problem. Ødelegger uttrykket.

Farger: Tanfargen blekner ofte ved 2 års alder. Tommelmerkene kan nesten forsvinne helt, men de skal være tilstede.

Fortrinn: Bra benstamme, gode tegninger, godt temperament.

Hasse:

Generelle problemer:

Varierende størrelse, mange for lette.

Sundhet i bakparten mangler.

Mange hunder er hårløse under albuer, under magen og på halsen.

Flate poter.

For opptrukne i buken.

Norden har bra og stabile hoder, franske og tyske hunder har ofte for mye kinn.

Mange hunder er for lange. Rasen skal være kvadratisk. Tegning på forsiden av kompendiet er noe for lang. (se vedlegg, bilde Nr. 10 som er mer riktig i proporsjonene)

Det var generell enighet om de fremviste hunder

(Jul Hamlot ”logget på” Kl. 9.²⁸)

KONKLUSJON:

Det er ingen grunn til å ”unnskylde” feil på Manchester Terrier pga. et lite antall hunder. (hunder med anatomiske feil premieres for ofte)

AMERIKANSK STAFFORDSHIRE TERRIER:

Raserepresentant: Kjersti Roland.

Generelle problemer med rasen i Norge:

Bevegelser: Generelt dårlige bevegelser. Spesielt bak.

Hode: En del hunder har for mye lepper.

Helhet: Kraft skal være fremtredende, men kraft er ikke det samme som størrelse

Farger: Sort nesefarge er ”en genetisk umulighet” på blå hunder.

Fortrinn: Bra temperament.

Hasse:

Generelle problemer:

Rasens største problem er dens enorme popularitet verden over, ofte med en ”spesiell type” eiere.

Man kan bli ”lynsjet” i Spania eller Russland hvis noen syntes man setter opp ”feil” hund.

Mange hunder er for lange og lavstilte.

Mange hoder med for markert stopp.

Høye haler er ikke bare et ”temperamentsproblem”

Proporsjoner, størrelse og bevegelser er MEGET viktig.

Denne rasen skapte til dels store diskusjoner i gruppene. Hasse anbefalte å lese det Amerikanske kommentarene til standarden, men påpekte at bedømmelsen må skje etter FCI standarden.

Side 10 i kompendiet gir en bra beskrivelse av hodet.

Tegning av tispe i kompendiet kan brukes som en bra modell. (se vedlegg, bilde nr. 11)

KONKLUSJON:

Det er av største viktighet at temperamentet er riktig på hundene som bedømmes.

Proporsjoner skal være riktige (9:10 – høyde/lengde) Alt for mange tolererer feil proporsjoner.

GENERELL OPPSUMMERING AV KONFERANSEN.

Til tross for en meget lærerik og hyggelig konferanse kan alt forbedres.

Punkter som bør endres til neste konferanse.

1. Påse at alle sider i rasekompendiene er nummerert.

2. I tillegg til 4 hunder som blir presentert bør det være en 5. hund som er så nær opp mot idealet som mulig.

3. Det bør foreligge en skriftlig oppsummering fra raseklubben/raserepresentanten med svakheter/fortrinn hos rasen.

4. Rasen bør presenteres av en autorisert dommer (om mulig) hvis ikke raserepresentanter er det. Dette vil eliminere feil i terminologien under presentasjonen.

5. NTKs dommerkonferansekomité utpeker en dommer (om mulig) til å presentere aktuell rase ca. et år i forvegen. Dette vil gi vedkommende dommer tid til å sette seg inn i rasens spesifikke problemer/fortrinn.

Hasse uttalte at han gjerne kom tilbake om 2 år. Raser som skal delta på neste konferanse

fastsettes så snart som mulig av NTKs dommerkonferansekomité.

Sandefjord 09.02.03

Bjarne Sørensen

referent

(EINGANGSSTEMPEL) AMT DER SALZBURGER LANDESREGIERUNG REFERAT VERKEHRSRECHT UND KFZ
0 STYREMØTEREFERAT TBIL DOKUMENTNR MØTETIDSPUNKT 11 APRIL 2012 KL
1 APRIL 2008 ANDELSBOLIGFORENINGEN STRANDGÅRDEN III REFERAT FRA ORDINÆR

Tags: dommerkonferanse 1., dommerkonferanse, terrier, referat, klubbs, norsk