VELKOMMEN TIL SKOLEHELSETJENESTEN VED LAKSEVÅG VIDEREGÅENDE SKOLE SKOLEHELSETJENESTEN VED

DRIFTSPLAN FOR STEINGARDEN BARNEHAGE 20152016 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3 VELKOMMEN
GISKE KOMMUNE VELKOMMEN TIL BAPP GRUPPER FOR GISKE KOMMUNE
HALVTÅRSPLAN ADALIA 2008 HALVTÅRSPLAN FOR ADALIA HØSTEN 2008! VELKOMMEN

HAVHESTEN BARNEHAGE 20202021 VELKOMMEN TIL HAVHESTEN BARNEHAGE VISJON HAVHESTENEN
HEI OG VELKOMMEN TIL ET NYTT NUMMER AV
I VELKOMMEN TIL KONFIRMANTÅRET 2016 2017 SEM

Skolehelsetjenesten ved Laksevåg videregående skole

Velkommen til

Skolehelsetjenesten ved Laksevåg videregående skole

Skolehelsetjenesten ved Laksevåg videregående skole er et tilbud til alle elevene ved skolen og består av helsesøster Eva Ericson og skolepsykolog Christine Svanevik. Helsesøster er til stede tirsdag-fredag 9-14.

Til elevene:
Det legges nå vekt på at dere har ansvar for egen helse, og det er viktig at dere selv oppsøker helsetjenesten når plager oppstår.

Skolehelsetjenesten driver ikke behandling, men vi kan gi råd og veiledning i forhold til fysiske, psykiske og sosiale problemer.
Det er ikke alt vi kan hjelpe deg med, men det kan være fint å ha noen å snakke med. Er det behov for det, kan vi evt. henvise deg videre.

Besøk hos helsesøster eller skolelege regnes ikke som fravær når det er dokumentert.

Du kan bestille en time hos oss eller bare komme innom.

Seksualitet og prevensjon

Seksuelt samvær er en fin og intim måte to mennesker kan vise at de er glade i hverandre.

Sex gir glede, nærhet og ømhet, fremmer samhørighet og fellesskap. Men sex kan også skape angst.
Frykten for å bli uønsket gravid og for å bli smittet av kjønnssykdom kan ødelegge gleden og samlivet.
Seksualiteten har ingen alder, den angår alle mennesker i alle samfunn. Den utvikles gjennom hele livet og kan nytes alene eller deles med andre.
Seksualitet er mer enn kjønnsorganer og orgasme. Den rommer mange ulike følelser og fornemmelser som ømhet og nærvær, nysgjerrighet, sanselighet, lengsel og lidenskap, kåtskap og spenning, skam og skuffelse.

Med selvbestemt seksualitet mener vi retten til selv å bestemme hvordan man vil leve sitt seksuelle liv så lenge andres grenser og norsk lov respekteres.

Tips om aktuelle lenker:

www.seksuellopplysning.no
er et nettsted der du kan få informasjon om seksualitet og prevensjon, abort, seksuelle relasjoner, hvordan forebygge og behandle seksuelt overførbare infeksjoner

www.ung.no
ung.no er det offentliges informasjonskanal for ungdom. Siden gir deg informasjon om dine rettigheter, muligheter og plikter og nettstedet er drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet |
De som svarer på spørsmål på denne siden er fagpersoner fra familiekontorer, for idrett og trening, fra SUSS, jurister, helsesøstre, Kriminalitetsforebyggende Råd

www.skeivungdom.no
Skeiv Ungdom er LLHs (Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring) ungdomsorganisasjon og jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv
uavhengig av kjønnsidentitet og seksualitet.

www.smih.no
SMIH (Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland) er et senter for kvinner og menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, samt for pårørende til utsatte.

Psykisk helse

Hva er god psykisk helse?
Mange unge sier at det er ”å være glad og fornøyd og trives med livet”. Men ingen kan vel være glade og fornøyde hele tiden,- verken unge eller gamle. Det er faktisk like normalt å være lei seg av og til som å være glad.

Alle mennesker opplever større eller mindre problemer fra tid til annen. Det er normalt og naturlig å ha det vanskelig med følelser og tanker i perioder.

Vi kan være triste og deprimerte, aggressive eller oppstemte, men så lenge det ikke går ut over det vanlige livet vårt over lengre tid, kaller vi det ikke en lidelse. Det er først når vanskelighetene er store og varer i lang tid, kanskje flere uker eller måneder, at vi kaller det en psykisk lidelse.

Når tankene eller følelsene forstyrrer hverdagen slik at det blir vanskelig å fungere slik vi vil, og vi ikke klarer å gjøre de daglige oppgavene som skolearbeid, fritidsaktiviteter, eller være sammen med venner, da har vi et problem. Vi kan få problemer med konsentrasjonen, alt kan virke trist og leit, ingenting er morsomt lenger, eller mesteparten av energien går med til grubling, og vi kan føle oss slitne og trøtte. Det er på en måte vi selv som kan kjenne at nå begynner dette å gå ut over livsgleden vår.

Ingen bør slite med vonde tanker og følelser over tid alene. Jo tidligere du ber om hjelp, jo større er sjansene for at du blir fort frisk og at problemene ikke utvikler seg. Du kan snakke med en lærer, rådgiver, helsesøster, Helsestasjon for ungdom, fastlegen eller legevakten.

www.psykiskhelseiskolen.no
består av skoleprogrammer som er lett å ta i bruk bl.a i videregående skole. Programmene gir barn og ungdom kunnskap om psykisk helse, hvordan være venn for en som sliter og kunnskap om det lokale hjelpeapparatet.

www.psykisk.no
www.vipweb.no
begge disse nettstedene har informasjon om psykiske helse, inkludert problemer og lidelser, og gir enkle råd og forslag til hvor det er mulig å få hjelp

www.nettros.no
ROS gir rådgivning og informasjon om spiseforstyrrelser, og skaper møteplasser for alle som er berørt av en spiseforstyrrelse, både kvinner og menn.
www.ung.no
www.116111.no

er en landsdekkende Alarmtelefon for barn og unge for at:
- barn og unge skal ha ett nummer de kan ringe når de er i krise
- 116 111 er gratis og døgnåpen
- alle telefoner blir besvart av voksne som har lang erfaring i å hjelpe barn og
unge
- voksne som er bekymret for barn og unge – eller har mistanke om at de
utsettes for vold og overgrep kan også ringe Alarmtelefonen

Vennskap

Ungdomstiden kan være veldig turbulent til tider. Da kan det være godt å ha gode venner å snakke med. Men det er ikke alle som er så heldige å ha nære venner som de kan dele oppturer og nedturer med.

Hvis du føler at du ikke har noen å snakke med, eller at vennene dine ikke vil forstå deg, kan du f eks oppsøke helsesøster på skolen eller Helsestasjon for ungdom. Hun kan være en person du kan snakke med, og kan også gi deg informasjon om ting du lurer på.

Helsesøster har taushetsplikt.

Det er viktig at du ikke gir opp håpet når det gjelder å finne en venn. Her er en liste med fem gode tips og vink til deg som er på vennejakt:

Det kan kanskje være nødvendig å oppsøke nye miljøer. For eksempel ta del i en organisert fritidsaktivitet som du selv har interesse for. Da er sjansen større for å finne likesinnede.
En gyllen regel gjelder her, som i de fleste andre sammenhenger; Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg!
Bruk Internett! Hvis du har en bokserie, musikk eller noen filmer du er spesielt glad i, oppsøk diskusjonsfora og bli kjent med andre med samme interesse!
Vær avslappet i møte med nye personer. Prøv gjerne med noen vitser og historier for å få andres interesse, men ikke prøv for hardt.

Vær ærlig, vær deg selv. Når du vil bli venner med andre er det viktig å ikke fremstille deg som noe du ikke er. Du vil at fremtidige venner skal like deg for den du er, ikke den du later som du er.

Fysisk aktivitet og kosthold

Ut fra et helsemessig synspunkt er det nok med en halv times fysisk aktivitet hver dag for å forebygge en rekke sykdommer som hjerte- og karsykdommer, noen former for kreft, sukkersyke, muskel- og leddplager og overvekt. Fysisk aktivitet har også en positiv virkning på den mentale helsen.
Du behøver ikke trene på helsestudio eller drive med organisert idrett for å ha en sunn kropp. En rask gå- eller sykkeltur hver dag er en god investering i din egen helse- både den fysiske og psykiske.

Å ha et sunt kosthold og en livsstil som er aktiv nok til å gi helsegevinst, er ikke så vanskelig som mange tror. Du trenger ikke følge strenge dietter eller harde treningsprogrammer. Det viktigste er hva du gjør i det daglige.

Les mer/ tips om aktuelle lenker:

www.1-2-30.no/bedrehelse/

Anabole Steroider

Mange unge er ute etter den ”perfekte” kroppen. Noen er så desperate at de tyr til ulike doping preparat for å oppnå ønsket resultat. Anabole steroider er ofte ”mirakel-kuren” for disse personene.

Bruk av anabole steroider har blitt et økende problem og vi leser stadig i avisen at det er flere og flere som startet med steroider i mye yngre alder enn tidligere.

Anabole steroider gjør at musklene øker i størrelse og muskelen blir mer fremtredene på kort tid. Dette er grunnen til at så mange velger akkurat dette preparatet, men det mange ikke tenker på er hvilken andre endringer som skjer med kroppen. Brukere opplever ofte over lang tids bruk at det ikke bare er musklene som forandrer seg. Noen av bivirkningene kan være hårtap, kviser, hjerte- og leverskader, ”jentepupper”, impotens og små testikler

Dette er bare noen av de fysiske skadene kroppen på drar seg av doping misbruk. Noen av de psykologiske endringene er depresjoner, angst, aggresjon, oppstemthet og man blir selvopptatt. Over lang tid risikerer man å bli mentalt ødelagt og miste all kontakt med seg selv og andre

.Det er ikke bare hos menn disse endringene skjer. Kvinner som bruker anabole steroider er også utsatt for mange av disse fysiske og psykiske skadene på lik linje med menn. Noen av forskjellene er at kvinner får mindre bryster, mørkere stemme og voksende klitoris. I det store og hele blir kvinner mer mandige av bruken av steroider.

Det er ikke bevist at kroppen blir avhengig av anabole steroider, men når en slutter å bruke anabole steroider er den mentale avhengigheten fremdeles stor. Etter lang tid bruk er ikke hjernen i stand til å funke optimalt og det er da paranoia om at kroppen ikke vokser lengre og at en mister muskelmasse setter inn. Det er dette som fører til lang tids misbruk og det er det som kan medføre dødelige skader på kroppen.

http://www.antidoping.no/internett/medisinsk-info/dopingmidler-metoder/anabole-steroider/

Antidoping Norge ble opprettet i 2003 av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og Kultur- og kirkedepartementet (KKD) som en uavhengig stiftelse.

http://www.dopingtelefonen.no/Om_dopingtelefonen/

Dopingtelefonen er en gratis og anonym informasjonstjeneste for alle som har spørsmål om doping. Dopingtelefonen ligger under Hormonlaboratoriet ved Oslo Universitetssykehus, Aker, men finansieres av Helse - og Omsorgsdepartementet

Depresjon

Depresjon er den vanligste psykiske lidelsen i Norge i dag, og mange vil en eller annen gang i løpet av livet oppleve å bli deprimert, eller at en som står nær blir det.

Symptomer på depresjon kan være forskjellige. Menn og tenåringer kan få temperamentsutbrudd og bli irriterte og kritiske mot andre. Kvinner trekker seg gjerne litt tilbake og føler seg nedfor. Noen personer får også økt søvnbehov, mens andre sover dårligere.

Tankemåten vår blir også forandret når man er deprimert. Ting som blir sagt og gjort kan tolkes negativt og negative tanker suser rundt i hodet vårt.

Er man venn med noen som lider av depresjon, finnes det råd for hva man kan gjøre for å hjelpe.
Her er Helsedirektoratets råd hvis du er pårørende:

Tips til deg som kjenner en som sliter!

Ta deg tid til å lytte. Vær tålmodig og snakk lite selv
Vis at du lytter og ønsker å forstå. Gjenta gjerne det du opplever at den andre sier, for å sjekke at du har forstått det rett
La den andre få snakke. Ikke bruk samtalen til å komme med dine egne historier eller følelser
Gi anerkjennelse og støtte. Ros den andre for å ta opp problemet og dele følelsene sine med deg
Hjelp til med å rydde. Prøv å dele opp og strukturere store problemer
Gi heller innspill enn råd. Still spørsmål som kan bidra til at den andre finner løsninger selv
Let etter lyspunktene. Gi styrke ved å minne om det den andre gjør bra og lykkes med
Tål stillhet. Det er plass til pauser i en god samtale
Avklar forventninger. Få klarhet i hva den andre venter at du skal gjøre etter samtalen

Er du deprimert? Da er du ikke alene. I en undersøkelse i Oslo i 1997, viste resultatene at 18 prosent av alle kvinner og 10 prosent av alle menn vil få en alvorlig depresjon i løpet av livet. Rådet for Psykisk Helse har laget en rekke gode råd til deg som er deprimert.

6 Tips til deg med depresjon!

- Godta at du har en depresjon. Behold troen på at den vil gå over og at du vil bli bra igjen, uansett hvor håpløst alt ser ut til å være.

- Pass på at du spiser tilstrekkelig sunn mat. Følelsesmessige problemer tar mye energi. Hvis du ikke spiser skikkelig, vil du føle deg enda trøttere. For den som får økt appetitt, er det viktig å ikke spise utenom faste

- Hold deg i fysisk form. Mosjon motvirker depresjon.

- Daglige rutiner er svært nyttige. Da blir ikke dagen så lang og avgjørelser blir lettere å ta. Hver morgen hjelper det å skrive ned det du har tenkt å gjøre.

- Snakk med andre som selv hadde vært gjennom noe lignende.

- Unngå alkohol, det forverrer depresjon og angst.

www.ungdom.psykisk.no (Helsedirektoratets nettsted ift psykisk helse)

www.psykiskhelse.no (Rådet for psykisk helse)

www.psykopp.no (Stiftelsen psykiatrisk opplysning; her er det gode definisjoner på ulike psykiske lidelser)

Spiseforstyrrelser

Kjenner du noen med en spiseforstyrrelse, men vet ikke hvordan du kan hjelpe?

Ofte er det slik at de som lider av spiseforstyrrelser ikke vil vedkjenne seg det selv, og da kan det være vanskelig å hjelpe. Men det finnes noen ting du kan gjøre:

- Snakk åpent med han/hun, og vær ærlig om dine bekymringer og følelser

- Vis omsorg uten å være kontrollerende

- Aldri tvinge noen med en spiseforstyrrelse til å spise, gi heller råd og tips om mat som er sunt og godt

- Unngå å lage regler

- Snakk med problemet med andre, gjerne foreldre, helsesøster, lærer eller venner

- Ta ting steg for steg, ikke gå for fort fram

- Hvis du er redd for at sykdommen er blitt veldig alvorlig, ta kontakt med personens foreldre og fortell hva som skjer

- Det finnes tilbud til deg som pårørende som samtale grupper og kurs

Det er helt normalt å kjenne sinne, redsel, skyld eller hjelpeløshet. Husk å ta hensyn til deg selv også. Du skal ikke prøve være ”terapeut eller psykolog” for han/henne, men fortsette å være en god venn for vedkommende.

Sliter du selv med spiseforstyrrelser og ønsker å komme ut av det?

Det er vanskelig å komme ut av en spiseforstyrrelse og det krever styrke og mot. Du må ikke fortvile om du føler du ikke kommer noen vei. Det kan ta tid å bli frisk, men så lenge du prøver er det kjempe bra!

Dette kan hjelpe deg: Les mer:

- Ta kontakt med din fastlege

- Du kan også gå til helsesøster for å få hjelp

- Gå ikke gjennom dette alene, snakk med dine foreldre eller en venn som kan støtte deg gjennom prosessen

- Det finnes samtalegrupper/selvhjelps grupper

- Ta kontakt med ROS – senter for spiseforstyrrelser i Hordaland

http://hordaland.nettros.no/content.aspx?page=11185

ROS - rådgivning om spiseforstyrrelser: 55 32 62 60

Senter for spiseforstyrrelser i Hordaland: 55 31 01 90/ 95 70 86 92

Det finnes også mange gode bøker du kan låne på biblioteker som er gode selvhjelps bøker, ta kontakt med Bergen Offentlige bibliotek.

Bergen Offtenlige bibliotek: 55 56 85

Her er oversikt over Helsestasjon for ungdom i Bergen:

se også denne link: http://unghelse.no/wips/579623936/

Engen helsestasjon
Teatergt. 41 tlf.: 55 56 94 20

Oasen helsestasjon

Oasen bydelssenter

tlf.: 55 56 54 30

Loddefjord helsestasjon Haugatun, Vadmyrveien 77

tlf.: 55 56 29 30

mandag, tirsdag og onsdag

kl. 15:30 – 18.00

torsdag

kl. 16.00 – 18.00

tirsdag

kl. 14.00 – 18.00

Ulset helsestasjon Åsane senter 38

tlf.: 55 56 70 80

Nesttun helsestasjon Kommunehuset,

Wollert Konowsplass 2

tlf.: 55 56 13 48

Sandsli helsestasjon Fanatorget, Aurdalslia 14.

tlf.: 55 56 17 86

onsdag

kl. 15:30 - 19:00

onsdag

kl. 16.00 – 19.00

mandag

kl. 17.00 – 19.00

Indre Arna helsestasjon

Ådnavegen 63

(Øyrane torg, 3. etasje)

5260 Indre Arna

tlf.: 55 56 26 35

mandag

kl . 16.00 - 18.00

Om Kondomet

Kondom er det mest brukte og enkleste prevensjonsmiddelet i dag. Kondom er som regel laget av latex, og dekker mannens penis under samleie og hindrer graviditet og kjønnssykdommer. Kondom er faktisk det ENESTE prevensjonsmiddelet som beskytter mot seksuelt overførbare kjønnssykdommer som klamydia og gonoré. I tillegg kan kondom hjelpe mot tidlig sædavgang for dem som sliter med det. Hvis du er allergisk mot latex, finnes det latexfrie kondomer på apoteket.

Dersom det er noe mer du lurer på ift prevensjon, så ta kontakt med skolehelsetjenesten eller Helsestasjon for ungdom.

Regler for kondombruk:

Sjekk datostemplingen på kondomet - ikke bruk et kondom som er gått ut på dato
Trekk forhuden tilbake før du setter på kondomet
I det du setter på kondomet må du knipe sammen tuppen foran (dette er for at kondomet ikke skal sprekke ved sædutløsning)
Lange negler og skarpe gjenstander kan gi skade på kondomet

Bruk aldri to kondomer utenpå hverandre - det øker risikoen for at begge skal sprekke (det dannes friksjon mellom kondomene).

Usikker på hvordan du skal sette på kondom riktig?

Klikk på linken under:

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Condom_placement_demonstration.ogv

Hvis kondomet skulle sprekke ved et uhell, vil ikke beskyttelsen være like god. Det anbefales da at det brukes nødprevensjon innen 72 timer. Det kan være lurt å sjekke seg for kjønnssykdommer i tillegg.

IDRETT GRUNNFAG 20012002 VELKOMMEN DETTE KURSET TAR SIKTE PÅ
INFOHEFTE TIL STUDENTER I SANDVIKVEIEN BARNEHAGE VELKOMMEN TIL OSS!
INFORMASJON OM MRSASCREENING OG TUBERKULOSETESTING VELKOMMEN SOM MEDARBEIDER I

Tags: skolehelsetjenesten ved, med skolehelsetjenesten, skolehelsetjenesten, skole, laksevåg, velkommen, videregående