FAMILIE OG KULTURKOMITEEN STORTINGET VÅR SAK NR 35807 DW

BITTE IN BLOCKBUCHSTABEN AUSFÜLLEN! FAMILIENNAME VORNAME GEBURTSDATUM
LETTER TO TIER 2 FAMILIES INSERT SPONSORING ORGANIZATION
LETTER TO TIER 2 FAMILIES – INSERT SPONSORING ORGANIZATION

(FIRMENSTEMPEL) DIENSTNEHMERBEZOGENE DATEN FÜR DIE ANMELDUNG FAMILIENNAME
ALZHEIMER’SDEMENTIA RESOURCES FOR FAMILIES THERE ARE MANY
1 DAS IST MEINE FAMILIE SABINE GABI TOM ANDREAS

Vår sak nr

Familie- og kulturkomiteen

Stortinget

Vår sak nr: 358/07 DW Arkivnr: 011:701 Deres ref: Dato:22.02.2007

HØRING - EVALUERING AV NYTT REGELVERK FOR BARNEBIDRAG

Stortingsmeldingen er mottatt med stor interesse og engasjement fra våre medlemmer i NAV, som daglig forvalter regelverket for barnebidrag.

NAV har en todelt rolle i forvaltningen av barneloven. De skal veilede partene for at de selv skal inngå private avtaler, og de skal fastsette bidraget der dette ikke er ønsket eller mulig. Vi vet at de som oppsøker NAV for bistand til å fastsette barnebidrag ofte har et større konfliktnivå enn hva som er gjengs. Det er mulig vår tilbakemelding også preges av dette.

Vår generelle vurdering av meldingen er at den ikke i tilstrekkelig grad tar inn over seg de negative følgene et nytt regelverk har hatt. Her blir det fokusert på de positive, samtidig som negative effekter underkommuniseres.

NTL var kritiske til regelendringene som ble vedtatt i 2001 og vi ser nå at vi har hatt god grunn til bekymring. Vi ønsket ikke en dreining fra et ønske om å gi barna den samme levestandard som foreldrene, til et mål om kun å dekke barnas behov for et ”rimelig” forbruk.

Tross målsetning om økt samvær med barnefar, har det ikke økt nevneverdig. Dette til tross de store samværsrabatter som ble gitt av barnebidraget. Som en effekt av disse regelendringene er konfliktfokuset flyttet ifra årsaken til samlivsbruddet og over til, det som skulle være det mest positivt for barnet, samværet med den bidragspliktige.

Regelverket er i sin kompleksitet blitt gjort vesentlig mer utilgjengelig for ”folk flest”. Det er vanskelig å forklare beregningsmetoden og formlene som danner grunnlag for beregningen. Vi frykter at dette, sammen med innføringen av gebyr på offentlig fastsettelse av bidrag, har bidratt til at private avtaler er inngått på feil grunnlag som ved at bidrag ikke er endret når barn blir eldre osv.

NTL ønsker primært at man gjeninnfører prinsippet om at barnet skal ha sin del av sine foreldres velstand. Vi mener også at barnebidragsordningen kan, og bør, brukes aktivt for å bekjempe den uverdige barnefattigdommen vi har.

Sekundært har vi følgende forslag til forbedringer i dagens regelverk. De punkter vi ikke har omtalt er vi enige i regjeringens forsalg.

Om konfliktnivået mellom foreldrene

Departementet konkluderer med at det ikke er grunnlag for å fastslå at konfliktnivået mellom foreldrene har økt som følge av nytt regelverk. Erfaringene i NAV er imidlertid at konfliktnivået har økt som følge av regelendringene om samvær. Det er flere og hardere konflikter nå, fordi samvær i større grad er knyttet til penger.

At kostnadene for barnets forsørging er lagt til et svært nøkternt minimum, uavhengig hvilket samfunnslag man kommer fra, er også kime til konflikt. Bidraget omfatter ikke sportsutstyr, fritid, ferie, fødselsdager, klær utover det mest nødvendige etc. Spesielt der det er stor inntektsforskjell mellom den som betaler bidrag og mottar det, oppleves slike forhold som konflikttriggende.

7. Forbedringer i regelverket for fastsettelse av barnebidrag

De ulike komponentene

Hva koster egentlig et barn?

Det er problematisk å skjematisk fastsette hva det koster å ha et barn. NTL mener dette bygger opp under et menneskesyn som vi ikke ønsker. SIFO anbefaler heller ikke at deres budsjett brukes til å beregne hva det koster å ha barn.

Boutgifter

NTL fraråder sterkt en ytterligere komplisering av regelverket ved å innføre en differensiering av boutgifter. Store forskjeller i boutgifter finner vi mellom bydeler, mellom by og land og mellom deler av landet. Vi frykter også urimeligheten ved at den ene part kan velte utgifter over på den andre ved flytting.

Deling av aldersgruppa 11-18 år

Det foreslås å splitte underholdskostnader for gruppen 11 -18 år inn i to grupper, 11-14 år og 15-18 år. I realiteten foreslår man her å sette ned kostnadene for barn mellom 11-14 år, mens man oppretteholder nivået for de mellom 15-18 år. Vi stiller oss undrende et slikt forslag, og etterlyser en begrunnelse. Vår erfaring tilsier at samvær med bidragspliktig ofte avtar etter barnet fyller 15 -16 år fordi samvær med venner prioriteres foran samvær med foreldre. For de som søker endring, vil samværsfradraget reduseres eller falle bort. Dette medfører at det i realiteten allerede er et skille for denne aldersgruppa.

Skal denne aldersgruppen deles, vil vi anbefale at kostnadene opprettholdes for gruppen 11-14 år og at den økes for 15 -18 år. Her påløper større utgifter i forbindelse med skolegang og fritidsaktiviteter

Særlige utlegg til barnet

Særtilskudd for konfirmasjon endres slik at det kan stilles mottregning der man av konfliktforhold ser seg tvunget til å avholde to markeringer. Vi frykter at dette vil virke mot sin hensikt. Flere i høykonfliktgruppene avholder to markeringer, hvor de sørger for at utgiftene holdes på et høyere nivå en nødvendig.

7.3. Forholdsmessig fordeling mellom foreldre

Fjerning av sjettedeler

Det oppleves som positivt at sjettedelene forsvinner. Vi stiller imidlertid spørsmål til grensen som er gitt om at bidragspliktige ikke skal betale mer enn fem sjettedeler av underholdningskostnaden. Folk flest deler ikke regjeringens oppfattning om at det er rimelig at den som har daglig omsorg/stell/pass, utgifter til fritidsaktiviteter, skole skal betale hele underholdsutgiften alene, mens den bidragspliktige aldri skal betale mer enn 5/6.

Her foreslås å erstatte grensen på en sjettedel som bidragsmottakeren skal betale, med et kronebeløp. Vi ber om at dette beløpet settes lavt, for ikke å lage nye urimeligheter som strider mot folks rettferdighetssans.

7.4. Inntekten til foreldrene

Særlig om fastsettelse og endring av bidrag etter fylte 18 år.

Det gis nå hjemmel til å innhente inntektsopplysninger fra begge foreldre, selv om søknad om bidrag kun retter seg mot den ene. Denne endringen har vært savnet og ønskes velkommen.

7.5. Bidragsevnevurderingen

Fradrag for samvær i bidraget

Samværsfradraget i klasse 2, 3 og 4 foreslås økt, fordi samværsforeldres boutgifter skal regnes med. NTL mener dette strider mot prinsippet om en ”rettferdig” fordeling mellom foreldrene som ellers løftes som et førende prinsipp. NTL mener innføring av boutgifter i samværsfradraget legger ytterligere økonomisk byrde på den av foreldre som barnet bor fast hos.

NTL forstår heller ikke hvorfor fradrag pr døgn alltid er betydelig mindre enn underholdskostnaden pr døgn. (i den bidragspliktiges favør)

Kravet til skriftlighet

NTL støtter ikke likestilling av muntlige og skriftlige avtaler der NAV fastsetter bidraget. Parene som ikke blir enige om skriftlige avtaler bør henvises til domstolene.

Beviskrav (dokumentasjonskrav)

Vi støtter at det gis fradrag for samvær når foreldrene gir sammenfallende opplysninger om samværet selv om det ikke er en skriftlig avtale. Ved uenighet bør det ikke gis fradrag for samvær der det ikke er en skriftlig avtale. Foreldrene bør da henvises til domstolene. Samværsklassene bør opprettholdes da dette gir større muligheter for sammenfallende opplysninger.

Bevisbyrden ved endring av avtale bør prinsipielt ligge på den av foreldrene som mener det foreligger en endring. Når bevisbyrden flyttes ensidig til bidragsmottakeren, vil praksis kunne bli at bidragspliktig får fradrag for samvær han/hun ikke har, fordi det i praksis har vist seg nærmest umulig å føre bevis i samværssaker. Dette mener vi er urimelig. Det bør derfor være tilstrekkelig at NAV finner det overveiende sannsynlig at det ikke lenger er samvær som avtalt. Dvs. at uttrykket ”klart bevist” i forskriftsteksten bør endres.

At bidragsmottakeren får bevisbyrden også ved avtaler uten tvangskraft gjør vel at det ikke lenger er nødvendig å skille mellom avtaler med og uten tvangskraft. Det er for øvrig ikke holdepunkter for å si at det er større sjanser for at en dom eller et rettsforlik blir overholdt, enn en skriftlig avtale som partene i utgangspunktet har vært enige om.

Særbestemmelsene

Tilleggsbidrag

Statsrådens uttalelse på pressemøtet om at tilleggsbidraget i realiteten er et ”hustrubidrag” tar vi avstand fra. Vi mener barn av foreldre med ekstra god økonomi bør få del i også dennes forelders levestandard og ikke være henvist til et nøkternt underhold på sjablonsatser.

Barnetillegg i trygd mv

Forskriften § 10 viser bare til §§ 1 – 7 og ikke til § 8 som gjelder tilfelle hvor foreldrene har avtalt delt bosted. I disse tilfellene gir dagens retningslinjer derfor en urimelig virkning. Når den av foreldrene som skal betale et nettobidrag får utbetalt barnetillegg, skal bidraget fastsettes tilsvarende hele beløpet for barnetillegget. Dvs. at den av foreldrene som har rett til barntillegg ikke får beholde noe av barnetillegget til dekning av sin forsørgerplikt, men at dette i sin helhet går til den andre av foreldrene. Denne urimeligheten må fjernes.

Forskriftenes § 10 bør bli en ”kan” bestemmelse, i praksis viser det seg at en del frasier seg barnetillegg i pensjonen for å ”ramme” den andre parten. I praksis rammes barnet fordi bidraget blir svært lavt eller 0,-.

Faktisk skatteprosent må brukes når partene mottar barnetillegg må settes til den faktiske skatteprosenten eller minimum til 20 %, som er mer i samsvar med faktiske forhold

Fastsettelse og endring av barnebidrag når en av partene bor i utlandet

NTL mener sammenlignbare land minimum må være andre land i Norden og dermed underlegges de samme regler for fastsetting av barnebidrag som her.

8. Forskottet i nytt regelverk

Bidragsforskudd gis der bidragspliktige ikke kan, vil eller evner å betale bidrag. Det er innført en streng inntektsvurdering for at bidragsmottaker skal kunne motta forskudd.

NTL støtter heving av forskudd for barn over 11 år. Vi vil prinsipielt fjerne den økonomiske behovsprøvingen for å få bidragsforskudd. NTL mener at man har innført et prinsipp om at kostnadene for et barn skal deles mellom to foreldre, når bidrag ikke betales av den andre forelderen må staten gå inn i denne sted og dekke brorparten av barnet kostnader.

9. Gebyr

NTL vil ikke ha gebyr, eller betaling for tjenester utført av det offentlige. Offentlig fastsetting av bidrag er konfliktdempende, har en god oppdragende effekt på partene og sikrer barn de økonomiske betingelser barneloven har bestemt. Det er i alles interesse at partene får veiledning til primært å sette opp en privat avtale, men det må ikke være partenes økonomi som avgjør om korrekt avtale settes opp eller ikke.

10. Bedre publikumsservice

Reisekostnader ved samvær

NTL støtter at reisekostnader ikke må blandes inn i, eller motregnes med bidraget.

NAVs forvaltning av bidragssaker

Veiledning og behandling av barnebidrag er underlagt profesjonell og god behandling i den gamle trygdeetaten og vi ønsker det samme når NAV kontorene nå opprettes. Barnebidrag ses i sammenheng med andre ytelser som gis til barnefamilier, som kontantstøtte, barnetrygd, overgangstønad med mer. Noe som gir helhetlig og effektiv forvaltning av disse områdene, samtidig som brukere får avklart sin situasjon raskt og helhetlig.

NTL ber Stortinget om å påse at veiledning og behandling av barnebidragssakene fortsatt finner sin plass i de lokale NAV kontorene. Vi er bekymret for en økt tendens til å regionalisere eller sentralisere oppgaver som ikke naturlig hører hjemme i NAVs arbeidslinje. En slik utvikling vil vanskeliggjøre situasjonen for de som har behov for veiledning for å finne fram i det komplekse regelverk som er innført her.

NTL anser det viktig å utvikle et godt samarbeid med de lokale familievernkontorene, som er skolert i å veilede og bistå ved avtaler om foreldreansvar, hvem av foreldrene barnet skal bo fast med og om samvær med den andre av foreldrene.

De ansatte i NAV er glad for den anerkjennelsen som departementet gir etaten i forhold til at det i dag gjøres en god jobb i forhold til å informere partene om muligheten for private avtaler og at det generelt er god kvalitet i saksbehandlingen. Vi mener at det i dag ikke er andre offentlige organer som kan utføre disse oppgavene bedre enn NAV.

Med hilsen

NORSK TJENESTEMANNSLAG

Dag Westhrin

10 VERKEHR IN BERLIN AUSGABE 3620061215 SOZIALES FAMILIEN UND
1A UNSERE FAMILIE FAMILIE FRÜHER UND HEUTE DIE FAMILIE
20172018 IKASTURTEAN SEMEALABEN HEZKUNTZAKO GASTU OROKORRETARAKO GETXOKO FAMILIEI ESKAINIKO

Tags: familie, stortinget, kulturkomiteen, 35807