DEN GLOBALE SAMTALE DEL 1 HELE EVANGELIET HELE KIRKEN

1 R3 CUSTOMIZING GUIA DE IMPLEMENTACIÓN PARAMETRIZACIONES GLOBALES
22 CONCURRENCE ET BIEN COMMUN DANS UNE ÉCONOMIE GLOBALE
7 KOMPETENZCHECK GLOBALE HERAUSFORDERUNGEN KT 07 1 ORIENTIERUNGSKOMPETENZ A)

ALLEGATO A RAPPRESENTAZIONE GLOBALE DEI TRE LIVELLI DI RIFERIMENTO
AMERICANIZZAZIONE E INGLESIZZAZIONE COME PROCESSI DI OCCUPAZIONE GLOBALE ROBERT
ANSPRECHPARTNER FÜR DIE DATENSCHUTZRICHTLINIE GLOBALER DATENSCHUTZBEAUFTRAGTER DATUM 1 JUNI

Den Globale Samtale: del 1

Den Globale Samtale: del 1


Hele evangeliet, hele kirken, hele verden


Tekst: Christopher J. H. Wright

Oversatt av: Carl Bjarne Johnson, Misjonstidende


En definisjon av verdensevangelisering som fikk tilslutning av kristne av alle trosretninger, finner vi i Lausanne-pakten, utarbeidet av John Stott: ”evangelisering krever at hele kirken tar hele evangeliet til hele verden”.

Noen tenker kanskje at dette ikke er nytt. De tre ”hele” her kan man finne hos apostelen Paulus, og kanskje også hos patriarken Abraham.


Hele kirken betyr alle troende. Hele verden betyr hvert enkelt menneske. Hele evangeliet betyr alle evangeliets velsignelser. Dette er definitivt bedre enn at noen misjonærer tar noen av velsignelsene til noen mennesker i noen deler av verden. Men de tre ”hele” har også viktige kvalitative betydninger, verdig en Global Samtale.


Hele evangeliet

Uttrykket ”hele evangeliet” antyder at noen versjoner av evangeliet ikke er hele, de er bare deler og derfor ikke fullt ut bibelske.


Først må vi erkjenne syndens og det ondes realitet, og proklamere Guds frelsesgjerning ved Jesu død og oppstandelse. Der er intet evangelium uten korset. Alle evangeliets velsignelser kommer derfra, fra personlig frelse ved Kristi død i vårt sted for å forsone hele skaperverket med seg. Korset er hjertet i Lausanne-bevegelsen, og temaet for Cape-Town-kongressen:”Gud i Kristus forsoner verden med seg selv”.


Hele evangeliet utgår fra hele Bibelen. Så vi må også spørre hvilket bidrag det Gamle Testamentets sosiale, økonomiske og politiske dimensjoner gir kristen misjon. I århundrer viste Bibelens Gud sin lidenskap i sosiale spørsmål: politisk tyranni, økonomisk utbytting, de fattige og undertryktes lidelser, brutalitetens og blodsutgytelsens onder. Så lidenskapelig at de lover Gud ga og de profeter han sendte, tok dem mer alvorlig enn noe annet bortsett fra avgudsdyrkelse, ja, de ble sett som manifestasjoner av avgudsdyrkelse. Og salmistene synger ut sin sosiale protest så sterkt at vi lett utelater dem i vår gudsdyrkelse.


Dessverre har man en følelse av at alt dette endret seg et eller annet sted mellom Malakias og Matteus. Er det mulig at slikt ikke lenger krever Guds oppmerksomhet og utløser hans vrede? Eller hvis de gjør, har vi ikke noe med det?


Dette er samme forakt for Skriften som kirken fordømte vranglærere for i det 2. århundre. Det gjør Nytestamentets Gud nesten ugjenkjennelig som HERREN Gud, Israels Hellige. Denne ”Gud” har forkastet Moselovens prioriteringer og kampen for rettferdighet som profetene ville ofre livet for. For misjonen er dette dramatisk. For hvis samfunnsproblemene ikke angår Gud, angår de heller ikke kristen misjon – eventuelt bare perifert. Guds misjon blir da bare å få sjeler til himmelen uten å bry seg om samfunnet her.



Jeg finner dette syn på Gud og misjon ubibelsk og helt utroverdig, hvis vi ser på hele Bibelen som den pålitelige åpenbaring og den levende Guds identitet, karakter og misjon. De store Kristus-sentrerte, kors-sentrerte frelsende sannheter i Det nye testamentet opphever ikke, de fullender alt det Det gamle testamente alt hadde åpenbart om Guds omfattende omsorg for menneskelivets helhet, og frelse hele skaperverket, til ære for Gud i Kristus.


Som evangeliets folk må vi tro, leve og kommunisere alt som gjør evangeliet til de altomfattende gode nyhetezr det er. Jeg håper Den Globale Samtale vil vise mange eksempler på denne overbevisning i aksjon.


Hele kirken

Kvantitativt insisterer uttrykket ”hele kirken” på at misjon er alle kristnes kall, ikke bare for presteskapet og profesjonelle misjonærer.


Lausanne-pakten snakker om å bli ”kalt” for å bli ”sendt”. Hele Jesu Kristi evangelium blir bare fullt uttrykt når Kirken, Kristi legeme på jord, trofast fullfører de tre rollene Kristus selv fullførte på jord og som han gir oss kraft til gjennom sin Ånd. Vi er kalt til rollen som prest i gudsdyrkelse og bønn, som profet når vi bringer Guds budskap og prioriteringer til verden, og som tjenere. Bare når disse fungerer sammen kan vi reflektere Guds frelsende kjærlighet til verden rett.


La oss se på de helhetsdimensjoner som må med i denne samtalen.


En misjonal kirke. Hva slags annen kirke er det, enn den Gud skapte til misjon? En person har sagt: ”Gud har ikke en misjon for sin kirke i verden, Gud har en kirke for sin misjon i verden.”


Skandaløs mangel på helhet. Kirken er ikke bare leverandør av evangeliet. Den er selv et produkt av evangeliet, og skal være det levende, synlige bevis på evangeliets etisk omformende kraft. Så svik og misbruk i det verdensvide evangeliske samfunn er, i den bokstavelig nytestamentlige betydning av ordet, en kjempeskandale – en snublestein for at evangeliet kan bli sett, hørt og tatt imot. Det eneste svar på dette er anger og reformasjon.


Det globale kristne samfunn. Vi trenger hele verdenskirken, i samarbeid og partnerskap på et langt større gjensidig nivå. Der må lyttes mye, med mye læring og avlæring. Vår oppgave over grenser og stengsler er, med Paulus’ ord, å bli bedre til å akseptere hverandre, regne andre som bedre enn oss selv, og se mer på deres interesser enn på våre. En Global Samtale er en god start, men må ikke slutte der.


Hele verden

Vi kan ta uttrykket ”hele verden” rent geografisk. Alt er misjonsmark, også vårt eget land. Det er mange unådde folkeslag i verden, mange språk har ingen del av Bibelen, mange steder har ikke hørt Jesu navn. Alle disse må fremdeles prioriteres sterkt i kristen evangelisk misjon. ”Jordens ender” venter fortsatt. Og i dag kan ”verdens ende” også være vår nærmeste nabo, eller innvandreren midt iblant oss.


Verdenshistorien. Hvis vår Bibel begynner med 1. Mosebok 3 og slutter med Åpenbaringen 20, står vi i fare for å miste hele poenget med Guds store historie om frelse for alt det skapte.

Da vil vi bare tenke på å frelse syndere fra dommen, ikke på å leve i skaperverket nå som de som, ved å være i Kristus, bringer de omskapende verdier og den profetiske sannhet om den nye skapelse inn i tiden her og nå.


Ulike verdensbilder. Vår verden har ulike syn på verden, ulike filosofier, ulik tro. Hvilke guder omgir oss, og hva er det Kristus-lignende og nesteelskende svar til de som dyrker dem? Vi må ikke begrense oss til bare de store, verdensomfattende trosretninger. Vi må konfrontere hele ideologier med sekularisme og ateisme, sammen med idolene patriotisme og hedonisme, som ser ut til å trives også blant dem som mener de er Jesu disipler.


Den skapte verden, og vårt ansvar for den verden som Gud har forsonet med seg selv på korset (Kol 1.20).

Hvis vår planet ble skapt ved Kristus, holdes oppe ved Kristus og tilhører Kristus som arv, er det minste vi kan gjøre å ta vare på den. Bibelsk forvalteransvar over jorden burde ha vært et evangelisk tema lenge før trusselen om klimaendringer gjorde det til en livsnødvendighet.


Den globaliserte verden og det offentlige rom. Hva slags misjon bør det være i forhold til globaliserte økonomiske trender og krefter, massemigrasjon, Internets cyberverden og ny teknologi, og alt som skjer på markedet og i det offentlige rom, i forretninger, politikk, utdanning, media, journalistikk, medisin og alt menneskelig arbeid?


En verden med vold, krig og terrorisme. Bortsett fra å gripe inn der den skremmende økning av død og ødeleggelse herjer og som disse idolene skaper, har vi ikke også et ansvar for å utfordre og avsløre deres falskhet og spørre hvilken evangelisk sannhet Jesus mente da han sa ”Salige er de som skaper fred”?


En verden av lidelse og behov. Hvis evangeliet er godt nytt for alt det synd har gjort til dårlig nytt, må evangeliet være stort nok, og vår misjon vid nok, til å inkludere Guds omskapende kraft i sykdom, sult, brutalitet, menneskehandel og alle former for hat og undertrykkelse på grunn av etnisitet. Apostelen Paulus oppsummerer temaet for denne artikkelen på en glimrende måte i 2 Kor 5, 18-19: ”Alt dette er fra Gud, som forsonte oss med seg selv i Kristus og ga oss oppdraget, å formidle at Gud forsonte verden med seg selv i Kristus.”


Med sitt forsonende, frelsende budskap sender Jesus dem som han har kalt. Og vi er sendt for å bringe hele Guds evangelium til hele Guds verden. Ingen av oss kan involvere seg på alle områder. Derfor skapte Gud kirken med sitt mangfold av gaver og oppgaver, slik at vi som hel kirke kan vitne om hele evangeliet til hele verden.


Jeg vil gjerne invitere deg til å delta i denne globale samtale på www.lausanne.org. Måtte denne samtale skape en klokere forståelse og en mer fokusert handling, mens vi sammen med Gud tar del i hans globale misjon.



Bildetekst:

Chris Wright er internasjonal direktør i Langham Partnership International (John Stott Ministries in the USA) og leder av Lausanne Theology Working Group.


I 35 år har den enkleste måten å definere evangelikalisme på vært å henvise til Lausanne-pakten, etter den Internasjonale Kongress om Verdens Evangelisering i Lausanne i 1974. Ledet av Billy Graham og John Stott brakte denne kongressen sammen 2300 kirke- og misjonsledere fra mange land, inkludert mange fra de nyevangelikale samfunnene i Afrika, Latin-Amerika og Asia. Pakten ble en milepel i evangelikal historie og proklamerte behovet for evangelisering og sosialt ansvar, som mange fant ”liberalt”.


Lausanne-bevegelsen vil samle til den Tredje Lausanne-kongress i Cape Town, Sør-Afrika, i oktober 2010. De fleste vil være fra ”to-tredels-verdenen”, der evangelisk tro vokser. Fram til neste år vil magasiner og tidsskrifter verden over utgi en serie artikler, ”Den Globale Samtale”, som tar for seg hovedsaker å konfrontere kirken med når vi proklamerer og demonstrerer evangeliet i sin fulle historiske dybde og bredde.


I denne åpningsartikkelen tar Christopher J.H. Wright for seg ett av de viktigste uttrykk i Lausanne-pakten, ”hele kirken med hele evangeliet til hele verden”. Han gjør det klart at evangelisering er et verdig tema for den globale samtale – og en ufullført oppgave.


ATTUAZIONE DELLE RACCOMANDAZIONI DEL FORUM GLOBALE SULLA TRASPARENZA FF
AUSGEWÄHLTE WEBQUESTS AUS DEM INTERNET TOURISMUS MIT EINSICHT HTTPWWWGLOBALESLERNENDESCHWERPUNKTEREISENWEBQUESTHTM
“ENTENDIENDO LOS BIENES PÚBLICOS GLOBALES COMO ELEMENTO DETERMINANTE PARA


Tags: evangeliet til, hele evangeliet, kirken, globale, samtale, evangeliet