Forslag
til Strategisk Instituttprogram -
Stiftelsen Østfoldforskning Versjon 2.1
OJH/
Versjon 2.1
28.08 1999
FORSLAG TIL STRATEGISK INSTITUTTPROGRAM:
MILJØEFFEKTIVITET OG MILJØSTYRINGSSYSTEMER I NORSK INDUSTRI
Bakgrunn
Det er i samfunnet i dag en stadig økende erkjennelse av behovet for å øke miljø- og ressurseffektiviteten av de produkter og prosesser som bidrar til verdiskapingen i samfunnet. Dette har både sammenheng med at miljøproblemene generelt har fått en økende og global betydning, og fordi befolkningsutvikling og vekst i forbruk som følge av den generelle velstandsutvikling, tærer stadig sterkere på ressursgrunnlaget på jorda.
Nesten all den aktivitet som har vært gjennomført innenfor miljøområdet frem til i dag har vært rettet mot tradisjonelle industriprodukter, som emballasje, byggevarer, biler, ol. Miljøanalysene som er gjennomført har etterhvert gitt oss et rimelig godt bilde av miljøprofilen for denne type produkter (se f.eks. Hanssen 1998, 1999).
Situasjonen i dag er imidlertid at tradisjonell industri betyr mindre og mindre i forhold til den totale økonomiske aktiviteten i samfunnet. I USA har f.eks. industrivirksomhetens andel av totaløkonomien sunket til ca. 30% i 1997, som følge av fremvekst av nye sektorer som bla. tele- og datasektoren og tjenestesektoren (Allenby 1998). I følge Brad Allenby som er HMS-sjef i AT&T, et av verdens største tele- og dataselskaper, har vi svært lite kunnskap om de faktiske miljø- og ressursforholdene omkring internett og andre datakommunikasjonsløsninger. Vi har også lite kunnskap om faktiske miljøforhold knyttet til servicesektoren og alle de indirekte aktivitetene som ligger rundt det å utvikle, frembringe og vedlikeholde moderne produkter, fordi slike indirekte forhold har blitt utelatt i de fleste analyser. Dette er i samsvar med erfaringer også fra Norge, slik de er beskrevet i en statusrapport til programmet Industriell Økologi i P-2005 (Hanssen & Wigum 1998).
Flere internasjonale studier viser at det er behov for radikale forbedringer av miljø- og ressurseffektiviteten for alle typer virksomheter og sektorer i samfunnet. Med utgangspunkt i veksten i jordas befolkning, velferdsutvikling og mulig ressursknapphet i et 20 til 50 årsperspektiv fremover, er det nødvendig med en forbedring i økoeffektivitet med en faktor 10 til 20 ganger dagens nivå frem mot år 2020 til 2040. I flere land arbeides det nå med å utvikle programmer for å oppnå en slik forbedring, såkalte Faktor X (4, 10 eller 20) programmer. Tele- og datasektoren vil muligens kunne gi et viktig bidrag i en slik retning, ved å redusere bla. reise- og transportvirksomhet i samfunnet. Det er derfor interessant å vurdere hvorvidt det kan oppnås en Faktor 10 – utvikling i næringssektorer som er sterkt knyttet opp til kontorarbeidsplasser (kompetansesektoren, tjenestesektoren, finanssektoren, servicesektoren, mm.) i årene fremover gjennom integrering med tele- og datateknologi (såkalte virtuelle kontorer). Dette er sektorer som er i sterk vekst, og som ofte har stor grad av reisevirksomhet knyttet til sin virksomhet.
De siste 2-3 årene har det skjedd en sterk fremvekst av nye miljøstyringssystemer (ISO 14001 og EMAS) og verktøy og metoder knyttet til bedrifters miljøstyring. Eksempler med tilhørende ISO-standarder er:
Miljørevisjon (ISO 140xx)
Miljømerking (ISO 14020-25)
Miljøprestasjonsindikatorer (ISO 14031)
Livssyklusvurderinger (ISO 14040-43).
Til sammen finnes det i dag i størrelsesorden 15 ulike ISO-standarder innenfor miljøstyringsområdet, noe som gjør det vanskelig for de fleste bedrifter å holde oversikt og integrere disse i sin egen virksomhet. Erfaringene så langt med innføring av miljøstyringssystemer og –verktøy er at mange bedrifter:
Overfokuserer betydningen av egen produksjon og tilhørende prosesser, i forhold til å legge et mer utvidet verdikjedeperspektiv og livssyklusperspektiv til grunn for arbeidet.
Ikke klarer å integrere miljøstyring i styringen og ledelse av de viktigste funksjonene i bedriften, som det strategiske nivå, produktutvikling, forskning og utvikling, finansiering og økonomistyring, innkjøp, logistikk mm.
Bedriftene har vanskelig for å balansere behov for struktur og systemer for kvalitetsstyring på miljøområdet, med behov for kreativitet i produkt- og prosessutvikling.
Det er også et spørsmål om dagens miljøstyringssystemer kan virke ekskluderende på små-og mellomstore bedrifter fordi de har vanskeligheter med å avsette ressurser til å implementere slike systemer. Dette kan i neste omgang føre til at disse ikke når opp i anbudskonkurranser når de større bedriftene og offentlige virksomheter skal foreta sine innkjøpsforhandlinger. Det er også et viktig spørsmål om innføring av miljøstyringssystemer basert på ISO 14001 og EMAS fører til større grad av miljørettet innovasjon i bedriftene (prosess- og produktinnovasjon) eller om de har motsatt effekt i bedriftene. I neste omgang er det interessant om innføring av miljøstyringssystemer gir en reell miljøforbedring i næringslivet.
Gjennom dette Strategiske Instituttprogrammet ønsker Stiftelsen Østfoldforskning (STØ) å gripe fatt i de utfordringer og muligheter som moderne tele- og datateknologi kan gi i forhold til miljø- og ressurseffektivitet. Med basis i den kompetanse og det erfaringsmateriale vi har innenfor produktorientert miljøvern, systemanalyser (som livssyklusanalyser) og elektronisk datakommunikasjon og samhandling vil vi både utvikle kunnskap om miljøutfordringene for tele- og datasektoren, samtidig som vi vil utvikle metoder og modeller for måling av miljøeffektivitet og utvikling/implementering av Faktor X-løsninger. Dette er i tråd med de anbefalinger som ble gitt av Almås-utvalget i 1998, der det fremgikk at STØ burde søke om et Strategisk Instituttprogram innenfor miljøstyringsverktøy for næringslivet.
Stiftelsen Østfoldforskning (STØ) har gjennom de siste 6-7 år arbeidet med miljøeffektivitet knyttet til ulike typer industrielle produkter og systemer, som ledd i et FOU-arbeid omkring forebyggende miljøvern. Det er bla. gjennomført 3 dr.gradsprogrammer, hvorav to er sluttført (Hanssen 1997, Thoresen 1998). STØ har gjennomført i størrelsesorden 70 grundige livssyklusvurderinger av ulike industrielle produkter, derav flere analyser av komplekse systemer som hele vannkraftanlegg.
I figuren under har vi forsøkt å illustrere hvordan vi tenker gjennomført et strategisk instituttprogram som både skal
Evaluere og bidra til forenkling/forbedring av dagens miljøstyringssystemer
Klarlegge økoeffektivitet innenfor tele- og datasektoren
Klarlegge mulighetene for å utvikle Faktor 10-løsninger i kontorrelaterte virksomheter gjennom effektiv utnyttelse av tele- og dataprodukter.
Evaluering og videreutvikling av
miljøstyringssystemer og -verktøy
Ø koeffektivitet Mer økoeffektiv
tele- og datasektor tele- og datasektor
F aktor-10 utvikling Den økoeffektive
kontortilknyttede kontorarbeidsplass
sektorer
- Mer produktrettede miljøstyringssystemer
Enklere og mindre ekskluderende systemer
Mer innovasjonsfremmende miljøstyringssystemer
Bedre integrering av miljøstyringssystemer i bedriftenes generelle styringssystmer
Hypoteser og forskningsmessige problemstillinger
Følgende metodemessige problemstillinger vil stå sentralt i vårt forslag til SIP innenfor miljø-effektivitet for tele- og datasektoren:
Evaluere erfaringene med miljøstyringssystemer som ISO-14001 og EMAS, og legge grunnlag for en videreutvikling av miljøstyringssystemer som er fullt integrert i bedriftenes ordinære styringssystemer, og som kan danne grunnlag for forenklinger av dagens ISO 14000-serie, med utgangspunkt i erfaringer fra bla. tele- og datasektoren.
Klarlegge metoder for utvikling av Faktor X løsninger i tverrfunksjonelle nettverk, med kontortilknyttede sektorer som eksempel.
De foreløpige hypotesene som er fremsatt for uttesting gjennom SIP-arbeidet er:
Løsninger basert på produkter fra tele- og datasektoren har en vesentlig høyere miljøeffektivitet sammenliknet med tilsvarende produkter fra tradisjonelle sektorer (epost/tradisjonell post, elektronisk møte/tradisjonelle møter osv.) selv når hele infrastrukturoppbyggingen og vedlikehold/drift av dette tas med i vurderingen
For både tradisjonelle industribedrifter og nye næringssektorer utgjør den ikke-produksjonsrelaterte virksomheten (service og utvikling, markedsføring, finansiering, arbeidsreiser mm) en signifikant andel av den totale miljøbelastning for produktene
Økt og riktig anvendelse av tele- og dataprodukter kan bidra til en faktor 10 forbedring i miljøeffektivitet i kontortilknyttede sektorer i samfunnet (kompetansebedrifter, servicebedrifter ol.), sett i forhold til dagens løsninger.
Dagens miljøstyringssystemer virker
D1. I for liten grad som pådriver i forhold til å frembringe radikale forbedringer i bedrifter
D2. Ekskluderende på små- og mellomstore bedrifter i anbudskonkurranser fra større private bedrifter og offentlige virksomheter
D3. Fokuserende på bedriftens indre prosesser og produksjonsvirksomhet, i forhold til fokus på hele verdikjeder og produkters livssyklus
D4. Mer innovasjonshemmende enn innovasjonsfremmende i bedriftenes utvikling av miljøeffektive løsninger.
Mål for Strategisk Instituttprogram
Gjennomføring av Strategiske Instituttprogrammet
Det strategiske instituttprogrammet vil bli gjennomført med tre hovedelementer:
Dr.gradsprogram i samarbeid med NTNU’s program for industriell økologi, med fokus på metode- og modellutvikling, samt sammenstilling av empiriske data for å teste metoder/modeller i praksis
Bedriftsrettede prosjekter rettet mot bedrifter innenfor tele- og datasektoren, for å skaffe datagrunnlag til å teste hypotesene og modellene som utvikles i dr.gradsprogrammet, og bidra til praktiske resultater i forhold til et utvalg proaktive bedrifter.
Faglig veiledning og styring av prosjektet, samt oppfølging av internasjonale og nasjonale kontakter mm.
Følgende hovedaktiviteter vil inngå i programmet:
I. Prosjektarbeidet vil fokusere på følgende elementer:
Prosjektledelse og faglig oppfølging av arbeidet i SIP-en.
Opprette kontakt med og innlede samarbeid med relevante bedrifter i forhold til gjennomføring av prosjektet, nasjonalt og internasjonalt.
Gjennomføring av case-prosjekter i samarbeid med sentrale bedrifter innenfor sektoren tele- og dataprodukter i Norge omkring produktene elektronisk post/tradisjonell post, elektroniske møter/tradisjonelle møter, virtuelle kontorer og elektronisk handel.
Studier av miljøeffektivitet i resirkuleringssystemer for tele- og datasektoren – spesielt i forhold til regionale nettverksløsninger (Ecopark for elektronikkprodukter i f.eks. Halden, Horten, Grimstad eller Kongsberg)
Evaluering og videreutvikling av miljøstyringssystemer som en integrert del av verdistyringssystemer i bedrifter, i nært samarbeid med bedrifter innenfor tele-og datasektoren.
Internasjonalt og nasjonalt samarbeid
Litteraturstudie vedrørende miljøeffektivitet knyttet til tele- og datasektoren og faktor X metodikk relevant for området
Metode- og modellutvikling knyttet til måling av miljøeffektivitet i tele- og datasektoren
Metode- og modellutvikling knyttet til utvikling av faktor X-løsninger og -bedrifter i tverrfunksjonelle nettverk
Studier av miljøforhold knyttet til infrastrukturoppbygging for tele- og datasystemer sammenliknet med tradisjonelle produkter (ulike kommunikasjonssystemer)
Deltagelse i case-prosjekter i samarbeid med bedrifter
Sammenstilling av materialet i form av dr.avhandling, med fokus på metode- og modellutvikling og uttesting av hypotesene beskrevet i punkt 2.
4. Forskningsmetodikk og teorigrunnlag
Det viktigste teorigrunnlaget for SIP-en vil være systemteori og systemteknikk, kombinert med teorigrunnlaget omkring lærende organisasjoner. I tillegg vil både kjemitekniske metoder (masse- og energibalanser), økologiske metoder (årsaks-/virkningsforhold knyttet til utslipp og miljøeffekter) og samfunnsøkonomiske modeller (public choice modeller) danne viktig metodegrunnlag i det tverrfaglige arbeidet.
Forskningsmetodikken vil i hovedsak være basert på to hovedtilnærminger:
Aksjonsforskning i nær kontakt med et utvalg bedrifter, der man studerer effektene av innføring av miljøstyringssystemer over tid gjennom aktiv deltagelse i prosjektteam og intervjuer med sentrale personer i utviklings- og implementeringsprosessen. Et hovedelement i dette arbeidet er å studere hvordan miljøstyringssystemene blir tilpasset og integrert i bedriftene, og hvilke effekter dette gir på faktiske målte miljø- og ressursparametre.
Empirisk forskning med beskrivelse av nøkkelforhold knyttet til bedrifter som studieobjekter, og der bedriftenes reaksjonsmønster i forhold til miljø- og ressursutfordringer og effektene på deres miljø- og ressurseffektivitet over tid blir evaluert. Denne delen av programmet vil i større grad være basert på kjemitekniske og termodynamiske metoder, i kombinasjon med økologiske og toksikologiske metoder knyttet til vurdering av årsak- og virkningssammenhenger mellom tekniske systemer og naturlige økosystemer.
Organisering av programmet
SIP-arbeidet vil bli gjennomført med følgende organisering:
Faglig ansvarlig: Dr.techn. Ole Jørgen Hanssen, STØ
Prosjektmedarbeider: Siv.ing. Elin Økstad og Fredrik Idebøen, STØ
Dr.gradskandidat: Dr.gradsprogrammet vil fortrinnsvis tilbys en av STØ’s egne ansatte, evt. vil en stipendiatstilling bli utlyst.
Det vil bli etablert en referansegruppe der representanter fra følgende institusjoner har bekreftet at de er villig til å delta:
Telenor (produsent av elektronikk, tele- og datakommunikasjonsutstyr)
Fredrikstad kommune (bruker av elektroniske arbeidsplasser)
NHO’s forum for miljøstyringssystemer v/prosjektleder Bjørn Sveen, NHO
I tillegg vil følgende institusjoner bli invitert til å delta inn i prosjektet
Elektronikk-bransjen generelt gjennom Elektronikk-industriens Produsentforening, Elektronikkindustriens Bransjeforening og Elektronikk-Retur AS.
Prosjektet vil bli tett forankret inn mot Industriell Økologi-programmet ved NTNU og mot forskningsprogrammet P-2005, der dr.techn. Ole Jørgen Hanssen har en sentral rolle som prosjektleder for den delen av programmet som går på Økoeffektive Produkter og Produksjonsprosesser.
Programmet vil bli knyttet opp mot en av STØ’s to forskergrupper innenfor forebyggende miljøvern, og vil være en viktig ressurs i forhold til kompetanseutvikling for hele gruppen. I tillegg vil det bli etablert et samarbeid med logistikkgruppen i STØ med sikte på fellesprosjekter innenfor integrerte miljø- og kvalitetsstyringssystemer i bedrifter.
Budsjett og finansiering
Det foreslås følgende budsjett for det Strategiske Instituttprogrammet:
Aktivitet |
2000 |
2001 |
2002 |
Totalt |
Faglig ledelse og nasjonal/internasjonal kontakt |
150’ |
150’ |
150’ |
450’ |
Dr.gradsprogram |
350’ |
360’ |
370’ |
1 080’ |
Bedriftscase/datainnsamling |
400’ |
390’ |
380’ |
1 170’ |
Totalt |
800’ |
800’ |
800’ |
2 400’ |
Stiftelsen Østfoldforskning
2 SAK 5 INNKOMNE FORSLAG STYRET I LO I
240306-valberedningens-forslag-fss-arsmote-2024-
3 SIDE FORSLAG TIL EN FORRETNINGSORDEN FOR AFDELINGSBESTYRELSEN
Tags: forslag til, vårt forslag, stiftelsen, strategisk, østfoldforskning, forslag, instituttprogram