LÆREBOKA OG LÆREPLANEN AV JAN OPSAL MENING OG






Mening og mangfold ble helt nyskrevet i forhold til L94 da denne læreplanen i sin tid kom

Læreboka og læreplanen


Av Jan Opsal


Mening og mangfold kom første gang ut i 1997, og var da helt nyskrevet i forhold til den nye læreplanen som kom i august 1996. Sentrale elementer fra læreplanen ble integrert i bokas struktur for å gjøre det lettere for lærere og elever å arbeide selvstendig med læreplanen som utgangspunkt og boka som verktøy i læringsprosessen. Forfatterne representerer et bredt spekter av faglig og pedagogisk erfaring og har samarbeidet nært om hele boka, selv om hovedansvaret for skrivingen av de enkelte kapitler har vært fordelt dem imellom.


Læreplan og lærebok

Det er lagt vekt på å synliggjøre læreplanen i Mening og mangfold. Forholdet til læreplanen blir tatt opp i forordet (”Om bruken av boka”) og i del 1 (”Mål og metode i religionsfaget”) og i del 6 der læreplanens mål og hovedmomenter er gjengitt med henvisning til hvor i boka stoffet er behandlet. Dermed kan lærere og elever lett få oversikt over forholdet bok/læreplan, og det blir lettere for elevene å ta ansvar for at de når læreplanens mål.

Læreplanen legger opp til at faget skal ta opp et vidt spekter av emner med bakgrunn i flere ulike basisfag som religionsvitenskap, teologi og filosofi. Resultatet kan lett bli forvirrende og sprikende for elevene. Boka inneholder flere elementer som søker å gi sammenheng, uten at det går ut over et nødvendig faglig og metodisk mangfold.

For det første er virkelighetsoppfatning, menneskesyn og etikk (læreplanens 5c) gjort til røde tråder i framstillingen. Begrepene blir gjennomgått i del 1, og de kommer igjen i behandlingen av de ulike religionene og livssynene. Etter hvert kapittel som presenterer en religion eller et livssyn, finnes det en sammenligningsramme som viser til de stedene i kapitlet som berører virkelighetsoppfatning, menneskesyn og etikk. I del 6 er det et stort sammenligningsskjema, bygd opp rundt disse tre nøkkelbegrepene.

For det andre har åpningen og avslutningen av hvert enkelt kapittel en noenlunde felles struktur. I åpningen reiser en redaksjonell kommentar de spørsmålene som skal behandles, og her finnes eventuelle kryssreferanser til beslektet stoff. Her kan en også finne en faktaramme og eventuelt en tidslinje som gir grunnleggende opplysninger om religionen eller livssynet. Avslutningen av kapitlet rommer sammendrag og repetisjonsspørsmål som hjelper elevene til å se sammenhengene i stoffet.

For det tredje er typografi og formgivning brukt for å tydeliggjøre forholdet mellom læreboka og læreplanen. Det stoffet som er mest direkte relatert til læreplanens mål, er satt i den løpende brødteksten. Strekrammer betyr at teksten her må leses for å få sammenheng i framstillingen. Utfyllende stoff er plassert i rammer med farget bakgrunn. Den estetiske dimensjonen er viktig i læreplanen, og bildene spiller en viktig rolle i boka. De gjengir kunst, arkitektur og viktige steder og hendelser. Noen bilder spiller en selvstendig rolle i forhold til læreplanen, og har da fått lengre billedtekster og gjerne oppgaver knyttet til seg. Bilder og tekst er i slike tilfeller satt i strekramme.

For det fjerde gir del 1 en så bred innføring i fagets mål, terminologi og felles grunnlagsproblemer at sammenhengen mellom de ulike delene av faget blir tydeliggjort.


Mening og mangfold

Tittelen signaliserer en grunnleggende idé bak boka: å gi elevene kunnskaper om det mylder av religioner, livssyn og etiske oppfatninger som finnes både i verden og i Norge. Disse kunnskapene skal hjelpe dem til å orientere seg, søke mening og sannhet i sin egen tilværelse og gjøre etisk bevisste valg.

Dette grunnleggende perspektivet kombinerer både kunnskaps-, holdnings- og ferdighetsmålene i læreplanens felles mål for faget. Særlig har denne innfallsvinkelen som hensikt å stimulere det meningssøkende menneske. Dette kommer tydelig fram i bokas innledning og avslutning, men også underveis i framstillingen og etter hvert kapittel, der det finnes tekster og oppgaver som utfordrer til refleksjon, drøfting og engasjement.


Religions- og livssynskunnskap

Denne delen er skrevet av Harald Skottene, lektor ved Grefsen videregående skole i Oslo. Han har i mange år drevet med aktivt faglig og pedagogisk utviklingsarbeid innen faget.

Denne delen gir en grundigere presentasjon av faget enn det som har vært vanlig. Framstillingen tar utgangspunkt i en beskrivelse av den kulturelle og religiøse situasjonen i Norge som elevene kan identifisere seg med.

Det er i det hele tatt lagt vekt på å knytte begreper og eksempler opp til elevenes virkelighet, og ikke til fjerne og eksotiske religioner som ofte har vært tilfellet tidligere.


Levende ikke-kristne religioner

Del 2 er skrevet av Jan Opsal, som er amanuensis i religionsvitenskap ved Misjonshøgskolen i Stavanger. Han har skrevet og bidratt til en rekke bøker, læreverk og artikler innen fagfeltet religionsvitenskap.

Denne delen dekker de religionene som er obligatoriske og gir flere alternativer til de valgene som elevene etter læreplanen (2f-g) skal gjøre. En er derfor ikke avhengig av tilleggsstoff med ujevn kvalitet for valgalternativene.

Det er lagt vekt på å presentere den enkelte religionen ut fra sin egenart. Dette har ført til at det ikke er brukt én felles oppbygning på kapitlene, men strukturen er valgt ut fra religionens særtrekk og historie.

Det er også lagt vekt på å presentere religionene som levd liv. For å unngå en tung historisk framstilling, begynner hvert kapittel med et aktuelt perspektiv på religionen.


Kristendommen

Kristendomsdelen (del 3) er skrevet av Bjørn Myhre og Arna Østnor, som begge er lektorer ved Berg videregående skole i Oslo. Østnor er også øvingslærer, og Myhre underviser i didaktikk for religionsfag og filosofi.

Presentasjonen av kristendommen har ut fra læreplanen to perspektiver. Kristendommens dominerende rolle i vår egen kulturtradisjon er en grunn til at det er viktig for elevene å bli kjent med kristendommen som kulturfaktor. Dernest blir kristendommen ut fra sin egenart som åpenbaringsreligion presentert som levd liv.

Bibelen står sentralt i læreplanen, og boka legger vekt både på den bibelske fortellingen og på Bibelens virkningshistorie. De tre trosartiklene danner et naturlig utgangspunkt for troslæren, mens kristen etikk har fått forholdsvis liten plass der det spesifikke ved kristen etikk er framhevet.


Filosofi og livssyn

Den siste av fagets tre hoveddeler har fått to deler i boka. Begge er skrevet av Gunnar Heiene, som er professor i etikk ved Menighetsfakultetet i Oslo.

I del 4 blir ulike livssyn og ideologier presentert, med hovedvekt på humanismen. Her behandles både aktuelle filosofer og forholdet mellom religiøs og sekulær humanisme. Det blir også plass til en presentasjon av naturalisme og totalitære ideologier.


Etikk

Heiene deler etikkdelen (del 5) i to: grunnlagsetikk og områdeetikk. Med utgangspunkt i konkrete eksempler tar grunnlagsetikken for seg etiske begreper, etiske modeller og stiller spørsmålet om hva som skal til i en etisk refleksjon.

Områdeetikken tar opp fire aktuelle temaområder: bioteknologi, liv/helse/død, miljøvern/forbruk/global rettferdighet og til sist samliv og sex. Det legges vekt på å vise hvordan grunnlagsetikken fungerer og på arbeidet med å finne allmenngyldige etiske normer som kan begrunne ansvar og etiske valg.


Mening og mangfold

Del 6 har fått den samme tittel som boka, ettersom denne delen skal trekke linjene sammen i de grunnleggende eksistensielle spørsmålene. Denne delen er skrevet av Jan Opsal.

Sammenligningsperspektivet har fått stor plass her, og sammenligningsoppgaver og prosjektoppgaver er knyttet til denne delen, som er tenkt å fungere i samspill med bokas øvrige deler.





Tags: læreboka og, mellom læreboka, mening, læreplanen, opsal, læreboka