Notat
Fritidsbebyggelse i Dyrøy kommune
Innhold:
1. Innledning
2. Rammer for kommunens hyttepolitikk
3. Status og utviklingstrekk
4. Framtidig fritidsbebyggelse i Dyrøy kommune
5. Håndtering av ulovlige tiltak
Dyrøy kommuneplan, Plan - og næringsavdelingen, ibo
Sammendrag og konklusjoner
Pr idag er det lagt inn områder for fritidsbebyggelse som gir tilsammen ca 54 fritidsboliger. I tillegg kommer fritidsbebyggelse utenom regulerte områder. Langtidsleie av oppstillingsplasser for campingvogn ca 28 plasser og 4 utleiehytter. Alle er private regulerings- eller bebyggelsesplaner.
I Dyrøy kommune er det pr. i dag til sammen ca 180 fritidsboliger.
Det er fortsatt ledig kapasitet i mange av de eksisterende hyttefeltene. Vi kan gå ut fra at dette
utgjør min. 15 hytter.
I kommuneplan er det ikke lagt til rette for små og større nye hyttefelt, bortsett fra kystsoneplanen som har 4 soner med til sammen 20 hytter til sammen.
Vi må i den nye planen på en eller annen måte gi plass til denne byggeformen.
Kriterier som er lagt til grunn for vurdering av nye hytteområder er følgende:
Det skal ikke legges beslag på viktige natur- og friluftsområder, som 100-metersbeltet langs sjøen (unntak for naust), verna områder og sikra friluftsområder. Det skal heller ikke legges beslag på
viktige landbruks- og kulturlandskapsområder eller på viktige områder for reindrift.
Hyttebebyggelse skal ikke komme i konflikt med drikkevannskilde, og bebyggelsen skal
søkes lokalisert i nærheten av eksisterende bebyggelse og infrastruktur.
For nye fritidsboliger og eventuell utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse, er det foreslått
en generell grense for størrelse: BYA (tillatt bebygd areal) maks 90 m² (inkludert uthus og
altan). I tillegg er det utarbeidet en sjekkliste/retningslinjer for hva reguleringsbestemmelser
for et hyttefelt skal inneholde (høyde, takvinkel, materialbruk, gjerding etc).
Når det gjelder naust, mener vi dagens bestemmelse i kommuneplanens arealdel fungerer
tilfredstillende, og foreslår en videreføring av denne.
1. Innledning
1.1 Bakgrunn for planarbeidet
Plan- og naturutvalget har fått seg forelagt problematikken omkring omfang og lokalisering av byggetiltak i LNF-områdene. Følgende ble vedtatt:
Plan- og naturutvalget som det faste utvalg i plansaker slutter seg til de forslag om utforming av omfang og lokalisering i LNF-områdene og henstiller til kommunestyret å endre kommuneplanens arealdel gjennom revisjon som foreslått.
Utvalgets forslag til omfang og lokalisering er:
Boliger foreslåes lokalisert til følgende kommunale/fylkeskommunale veier:
………………………….. Antall:………….
Fritidsbebyggelse foreslåes lokalisert til følgende områder/kommunale/fylkeskommunale veier:
………………………….. Antall:………….
Ervervsbebyggelse foreslåes lokalisert til følgende områder/kommunale/fylkeskommunale veier:
………………………….. Antall:………….
Kommunestyret slutte seg til at det igangsettes prosess med revisjon av kommuneplanens arealdel i samsvar med de prinsipp som plan- og naturutvalget har foreslått.
Det er et uttalt mål for kommunestyret å legge til rette for styrket bosetting i bygdene, og planene skal være et hjelpemiddel til hurtig og effektiv saksbehandling.
Det er ikke utarbeidet en egen kommunedelplan for hytter/fritidsbebyggelse i Dyrøy kommune, og dette er derfor et sentralt tema i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel.
I Dyrøy kommune er det stor etterspørsel etter fritidsboliger. Det er også pågang fra grunneiere
som ønsker å legge ut tomter for salg til dette formålet. Søknader om fritidsboliger behandles
i stor grad som enkeltsaker/fradelingssaker, og det er et behov for å ha en helhetlig politikk
for hvor og hvordan fritidsboliger skal planlegges og bygges i kommunen. Bygging av
fritidsboliger er en av mange interesser i kommunens utmark, og gjennom dette
kommuneplannotatet vil vi gi en oversikt over status og over arealer som kan egne seg for
dette formålet uten at andre viktige utmarksinteresser blir skadelidende.
1.2 Definisjon av begrepet fritidsbolig
I plan- og bygningsloven brukes ordet fritidsbebyggelse. I dette kommuneplannotatet er det
mer dagligdagse begrepet hytte også brukt. Loven gir ingen definisjon av fritidsboliger, men i
Miljøverndepartementets veileder T-1226 om reguleringsplaner/bebyggelsesplaner er
følgende definisjon gitt: Bygninger som nyttes til midlertidig beboelse for deler av året i
fritids- og rekreasjonsøyemed.
Plan- og bygningsloven gjelder for fritidsboliger som for helårsboliger med følgende unntak:
Pålegg om tilknytning til offentlig vann- og avløpsnett. Tekniske byggeforskrifter gjelder med
følgende unntak: Energibruk (isolering, tetthet med mer) og brukbarhet (utearealer, adkomst,
planløsning med mer). Andre regler som skiller fritidsboliger fra helårsboliger gjelder
renovasjon og feiing, der fritidsboliger ofte har rimeligere og lempeligere ordninger enn
helårsboliger. Overgang fra fritidsbolig til helårsbolig krever bruksendring og/eller
dispensasjon/reguleringsendring.
1.3 Gjennomføring av planarbeidet
Dette kommuneplannotatet er en del av kommuneplanen for 2003-2007. En arbeidsgruppe som har jobbet med tema hytter i Dyrøy, bestående av havbruks- og jordbruksleder og avd.ing. på teknisk sektor.
Utviklingslaget på Dyrøya har gitt nyttige innspill til arbeidet.
1.4 Hensikten med arbeidet
Hensikten er å få en helhetlig gjennomgang av hvilken politikk kommunen skal ha i forhold
til fritidsbebyggelse. Kommuneplannotatet inneholder følgende:
- Rammer for kommunens hyttepolitikk
- Status: Områder som tidligere er planlagt for fritidsbebyggelse
- Oversikt over områder for framtidig fritidsbebyggelse i Dyrøy kommune
- Reviderte retningslinjer og generelle bestemmelser for utforming av hyttefelt og
fritidsboliger
- Tiltak
2. Rammer for kommunens hyttepolitikk
2.1 Nasjonale retningslinjer og bestemmelser
Forbud mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen
Det er i plan- og bygningsloven et generelt forbud mot bygging og fradeling i 100-
metersbeltet langs sjøen (§ 17-2). Miljøverndepartementet har gjennom flere skriv påpekt
kommunens ansvar for å etterkomme dette forbudet og skjerpe inn sin plan- og
dispensasjonspraksis i 100-metersbeltet.
Hele nedslagsfeltet er i kommuneplanens arealdel lagt ut som båndlagte områder (DN- områder).
Det er i tillegg gitt følgende bestemmelse i kommuneplanens arealdel (§ 20-4, annet ledd, pkt.a):
For området langs vassdrag inntil 50 m fra elvebredden horisontalt målt ved gjennomsnittlig flomvannstand, kan arbeid og tiltak som nevnt i pbl. § 81, 84, 86a og b og 93 samt
fradeling til slikt formål ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan.
For Brøstadelva nedenfor Støytfossen gjelder ovennevnte bestemmelse inntil 100 m.
Som vassdrag regnes alle vatn/tjern og elver som er navngitt i Kartserie N50.
Dette gjelder bl.a. hyttebygging. Området er i kommuneplanens arealdel lagt ut som LNF-område med særlig viktige natur- og friluftsinteresser.
Reindriftsloven
Kommunen berøres av Hjerttind reinbeitedistrikt. Store deler av kommunen
er viktige beiteområder, og enkelte områder er viktig for kalving og vårbeite. Reindriften er
avhengig av fri adgang til flytting av rein innenfor og mellom områdene.
2.2 Lokale mål og retningslinjer
Kriterier for lokalisering av ny fritidsbebyggelse:
Unngå ”verna” områder
Unngå viktige biotoper og inngrepsfrie naturområder
Unngå sikra og andre verdifulle friluftsområder
Unngå 100-metersbeltet langs sjøen med følgende unntak:
- Områder egnet for bygging av naust, der bebyggelsen ikke er i strid
med natur- og friluftsinteresser. Regulerte områder.
Unngå 50-metersbeltet langs vann og vassdrag
Unngå dyrka mark og viktige kulturlandskap og kulturminner
Unngå nedslagsfelt for vannverk
Unngå trekkeleier og viktige beiteområder for reindrift
Ta landskapshensyn: Lokalisering tilpasses terreng og vegetasjon
Lokalisering i nærheten av eksisterende infrastruktur og offentlig vei
Grunneier skal samtykke i utlegging av hyttefelt på privat eiendom
Området skal ha kvaliteter som gjør områder egnet som hytteområde (turmulighet,
nærhet til sjø eller vann, naturopplevelse)
Unngå hytteområder som forutsetter bruk av motorisert ferdsel i utmark (mer enn
2,5 km fra brøytet veg)
Viktige friluftsområder
Innenfor Dyrøy kommune er det mange viktige natur- og friluftsområder. Sikring av disse
områdene, både ut fra naturverdier og friluftsinteresser har gjennom mange år vært en
målsetting i kommunes arealplanarbeid. Når områder for ny fritidsbebyggelse skal vurderes,
vil naturvern- og friluftsinteressene være viktige vurderingskriterier.
Nedenfor er viktige friluftsområder i kommunen listet opp. Områdene ligger i
områder definert som landbruk- natur- og friluftsområder i kommuneplanens arealdel.
Viktige friluftsområder
Nr. Navn
1. Områder i Stortinden, Stortindvatnet
2. Områdene Kvalneset og Gjeskevika
3. Område Pålsfjorden
4. Område Utsida av Dyrøya
5. Finnlandsåsen
6. Børingen og rundt Børingsvatnet
7.Vinjetoppen
Viktige landbruksområder
Områder for fritidsbebyggelse og fritidseiendommer legger i de fleste tilfellene beslag på
landbruksareal både på innmark og i utmark og berører næringsinteressene i større og i
mindre grad. Landbruksmyndigheten vurderer søknader om enkelttomter og reguleringsplaner
i forhold til jordbruks- og skogbruksloven for å ivareta landbruksnæringen på en best mulig
måte opp mot samfunnets behov for fritidsboliger .
Jord- og skogbruksnæringen har stor betydning for bosettingen i kommunens ytterkanter og
jordbruket holder kulturlandskapet i hevd. Bygging av fritidshus i skogbruksområder kan
forårsake konflikter i forhold til plantefelt, hogst, virketransport, veltplasser, skogsveier med
mer. De viktigste områdene for landbruket er listet opp i tabellen nedenfor:
Jordbruksområder
Seter - Hundstrandelva
Kastnes - Labukta
Langhamn – Lia
Mikkelbostad
Store Vinje
Moen
Espenes
Bjørkebakken
Kulturlandskapsområder
Lille Vinje
Hagenes
Dyrøyhamn
Storelva (ligger i kystsoneplanen)
Skogbruksområder
Øvre Espenes
Skogshamn
Viltområder
Viltet og viltets leveområder (jaktbare- og ikke jaktbare arter) skal forvaltes slik at naturens
produktivitet og artsrikdom bevares. Kommunens mange naturtyper og varierte topografi fra
øya til fjellet er årsaken til at artsrikdommen er stor av både sjeldne og vanlige arter. Alle
inngrep vil i varierende grad virke inn på viltets leveområder og det er viktig at dette innpasses
i oversiktsplanlegging etter plan- og bygningsloven.
Av jaktbare arter er elg, hare, orrfugl, rype, gås og and de viktigste artene i forhold til rekrea-
sjons- og høstingsverdi. Elgen har tatt i bruk hele kommunen og gir størst høstingsverdi. I de
tre siste årene er det felt 66 dyr pr. år. Størst tetthet er det på Brøstad-Espenesområdet, Bjørkebakken og på øya. Uheldig plassering av hytter og hyttefelt kan få negative
konsekvenser i forhold til trekkveier, beite- og kalvingsområder. Andre arters biotoper kan bli
utsatt for det samme.
Nedslagsfelt for vannverk
I nedslagsfelt for vannverk er det restriksjoner på en del aktivitet, blant annet på bygging av
ny bebyggelse. Nedenfor følger en oversikt over vannverk i Dyrøy kommune, status og
f orholdet til bebyggelse.
Navn Status Bebyggelse i nedslagsfelt Merknader
Bjørkebakken vannverk Permanent vannverk Bebyggelse ikke tillatt Klausuleringsskjønn
Brøstad vannverk Permanent vannverk Bebyggelse ikke tillatt
Dyrøy vannverk Permanent vannverk Bebyggelse ikke tillatt
Kastnes vannverk Permanent vannverk Bebyggelse ikke tillatt Privat
Faksfjord Vannverk Permanent vannverk Bebyggelse ikke tillatt Privat
Krisevannsforsyningsanlegg
Kalvøyvatnet Permanent vannverk Bebyggelse ikke tillatt Avtale inngått medgrunneier –89.
Nedslagsfelt for vannverk er i kommuneplanens arealdel vist som båndlagte områder der det
knytter seg egne klausuleringsbestemmelser.
3. Status og utviklingstrekk
Tabellen nedenfor viser hvilke områder som tidligere er lagt ut som områder for
fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. I tabellen går det fram hvor mange
fritidsboliger det er åpnet for innenfor de enkelte områdene, og hvor mange som pr. 2003 var
bygd. Som det framgår av tabellen, er det usikkerhet knyttet til dette, men tabellen gir likevel
et visst bilde på hvor det er ledig kapasitet.
OVERSIKT OVER EKSISTERENDE HYTTEOMRÅDER I DYRØY KOMMUNE
Omr.nr Navn Status Planlagte hytter Bygd pr.2003 Merknad
H1 Karonskogen BP 12 8
H2 Sandvika RP 6 3
H3 Furuheim PP 12 5
H4 Ørnneset RP 8 4
H5 Klauva RP 8 7
H6 Furstrand RP 8 8
H7 Faksfjord T 6 5
SUM 60 40
PP= privat reguleringsplan, RP= reguleringsplan, BP= bebyggelsesplan, T=
Tomtedelingsplan
I kommuneplanens arealdel er det fra før ikke lagt inn områder for fritidsbebyggelse.
I Dyrøy kommune er det til sammen ca 180 fritidsboliger.
Jf. tabellen er det ledig kapasitet i mange av de eksisterende hyttefeltene. Vi kan gå ut fra at
dette utgjør min. 15 hytter.
4. Framtidig fritidsbebyggelse i Dyrøy kommune
4.1 Arealer egnet til ny fritidsbebyggelse
Det er foretatt en gjennomgang av kommunes arealer, og på oversiktskart og i tabellen
nedenfor framgår det hvilke områder som anses som aktuelle for ny fritidsbebyggelse.
Oversikt over nye hytteområder i Dyrøy kommune
Oversikt over nye hytteområder i Dyrøy kommune, tabell
Område Nr Navn Gnr/bnr Max ant.Hytter(da) Merknad |
|
Øya H8 Skogshamn 37/1 8 (51,4) Naturskjønt område med mulighet for sommer-, |
Sjø- og vinteraktiviterer |
Merkesnes H9 Klokkarsletta 32/3 5(11,5) Sommeraktiviteter mot |
Sjø |
Holm H10 Nausthågen 30/2 5(21,7) Utsikt. Sommeraktiviteter. |
Mot sjø. |
Mikkel- H11 Hushågen 25/5 5(17,2) Sommeraktiviteter mot sjø. |
bostad |
H12 Dalvika 35/30 43(9,9) Langtidsleie campingvogn Sommeraktiviteter |
Kastnes- |
Sørfjorden H13 Solvang 20/2 5(111,1) Sommeraktiviteter ved sjø. |
Turterreng. |
Hundstrand H14 Skåbakken 16/10 7(53,3) Sommeraktiviter ved sjø. |
Kastnes |
Skøvatn H15 Sandvika 8/1-5 7(63,4) Sommer- og |
Vinteraktiviteter ved fersk- |
Vann. Turterreng. |
Skøvatn H16 Brattli 7/1 10(42,9) Sommer- og |
Vinteraktivitet. Turer |
H17 Langbakken 5/2 7(62,5) Sommer- og |
Vinteraktiviteter |
Betholm H18 Betholmen 47/1 8(58,3) Sommeraktiviteter mot |
Sjø. |
sum 110(503,2)
Til sammen har de nye områdene et potensial på ca. 67 nye fritidsboliger og 43 nye oppstillingsplasser for campingvogn.
Når det skal tilrettelegges for mer hyttebygging i kommunen, bør konsekvensene av dette
drøftes. Nedenfor er det gitt en kort vurdering av status og mulige konsekvenser og behov i
enkelte soner:
Gjennom tidligere reguleringsplaner er det lagt til rette for ca 34 hytter på Dyrøya. Etter
vår vurdering er det gode muligheter for å bygge flere hytter på øya. Hytter i Skogshamn, Klokkarsletta, Hushågen som et utgangspunkt for sjøliv eller turer, må det ved planlegging av flere hytter også tas følgende hensyn:
Kapasitet på parkering ved viktige utfartsområder
Behov for naust, brygge, båtplass etc bør framgå av bebyggelsesplan
Gjennom tidligere reguleringsplaner er det lagt til rette for ca 34 hytter innenfor denne sonen.
I tillegg kommer hytter som ligger spredt utenom regulerte felt. En opptelling kan tyde på at
det er ca ⅓ av hyttene innenfor denne sonen. Det er ikke lagt opp til at hyttene skal ha innlagt
vann og avløp. Etter hvert som kravene til komfort på hytta er blitt større, søkes det nå om å
legge inn vann og slippe ut gråvann – som etter hvert også er avløp fra toalett. Dette medfører
en miljøbelastning som det i tidligere planer ikke er tatt høyde for.
Et annet forhold som ikke er godt nok ivaretatt i tidligere planer, er tilgjengelighet til
sjøen/utfartsområder, både med hensyn til parkering, båtplass, naust osv.
For fastlandet gjelder tilrettelegging i feltene Solvang, Skåbakken når det gjelder sjø og Brattli og Sandvika når det gjelder ferskvatn. Langbakken for å gå på tur.
4.2 Kommunale retningslinjer og bestemmelser
Det stilles etter hvert krav om at fritidsboliger skal ha nesten like høg standard som
helårsboliger. Dette fører til at terrenginngrep ved bygging av fritidsboliger er større enn
tidligere, blant annet på grunn av bygging av interne veier, graving av kabel for strøm, økt
størrelse på hytter, uthus, plattinger etc. Fritidsboliger benyttes også på en annen måte enn før.
Folk er mer mobile og teknologien gjør det for mange mulig å ta med seg arbeidet ”hjem”.
I tillegg til de tradisjonelle hyttene, er det i dag flere former for fritidsboliger: Bolighus og
nedlagte gårdsbruk som benyttes som fritidsbolig. I tillegg er det ”hyttenaust” og
campingvogner med spikertelt. En del av dette er ulovlige tiltak, og det er nødvendig å ta
stilling til hvordan kommunen skal håndtere dette.
Utbygging av hyttefelt og fritidsboliger er arealkrevende. For å begrense bruken av areal og for å unngå uheldige konsekvenser av hyttebygging, er det nedenfor gitt en del retningslinjer og bestemmelser for utforming av hyttefelt og fritidsboliger i Dyrøy kommune:
Plankrav i hytteområder kan fravikes for inntil 2 hytter i områder avsatt til
fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Dette anses som en trinnvis
utbygging i et felt, og disse hyttene må inngå i en senere bebyggelsesplan.
Planen skal vise adkomst, hyttenes plassering, interne veier/stier, parkering og evt
trasé for graving av kabel.
Planen skal vise og evt sikre mulig vannkilde.
Ved plassering av hytter skal det tas hensyn til allmenn ferdsel.
Hyttene tillates ikke gjerdet inn.
Hyttene skal tilpasses terreng og vegetasjon. Vegetasjon skal så langt det er mulig
bevares.
Max størrelse på hyttetomt settes til 1 daa.
BYA (tillatt bebygd areal) settes til maks 90 m² . BYA inkluderer alle former for
målbart areal, som hytte, uthus, anneks, garasje med mer.
Materialbruk skal tilpasses naturen hyttene befinner seg i, og en skal unngå skarpe
farger og blanke flater.
Gesimshøyden settes til maks 3 meter og mønehøyden til maks 4,5 meter.
Innlagt vann i hyttene forutsetter at det er gitt utslippstillatelse.
I utgangspunktet tillates kun biologisk komposteringstoalett.
For hyttefelt der det planlegges innlagt vann/avløp, skal det utarbeides en vann- og
avløpsplan samtidig med bebyggelses- og reguleringsplanen.
I en bebyggelses- eller reguleringsplan skal arealene mellom hyttene reguleres til
landbruk eller friluftsformål, der skogbruksloven fortsatt skal gjelde. Hogst
utenom hyttetomta må da meldes til kommunen.
Ny vei til hytter (nye og gamle) er søknadspliktig.
4.3 Hytta som bolig
Ut fra en planfaglig vurdering er det ingen problem med en slik bruksendring i distriktsområdene dersom følgende forutsetninger er oppfylt:
At det er gitt dispensasjon fra plan evt reguleringsendring
At barn – og unges interesser er ivaretatt. Gjelder spesielt
trafikksikkerhet/skolevei.
At infrastruktur som vei, vann og avløp er avklart.
At det ikke medfører ekstra kostnader for kommunen (skoleskyss, vann/avløp,
brøyting etc).
4.4 Campingvogner og bobiler
Det er ikke ønskelig med ”villcamping” i Dyrøy kommune. For å hindre at det etableres
”campingplasser” utenom regulerte campingområder foreslås følgende vedtekt i henhold til
plan- og bygningslovens § 85:
I Dyrøy kommune er plassering av campingvogner og bobiler forbudt utenom de områdene
som er regulert for formålet. Etter søknad kan det gis dispensasjon fra forbudet. Forbudet
gjelder ikke campingvogn og bobil plassert på egen eiendom.
5. Håndtering av ulovlige tiltak
Det haster med å ta tak i ulovlige tiltak. Dette gjelder både ulovlige bygg, som hytter, naust
med mer, men også ulovlig veibygging til hytter, ”villcamping”, oppføring av gjerder og
bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig.
Det er plan- og næringsavd. som har ansvaret for å følge opp ulovlige tiltak. Dette forutsetter at de får skriftlig rapport om tiltaket (hva og hvor).
______________________________________________________________________________
Notat
revisjon arealdelen: Fritidshus
1 COMENTA EL SIGNIFICADO DENOTATIVO DE LAS SIGUIENTES PALABRAS
17 HØRINGSNOTAT – FORSLAG TIL DROSJEFORSKRIFT FOR OSLO KOMMUNE
2 NOTAT FORVALTNING DATO 27 AUGUST 2004 TEKNISK FORVALTNING
Tags: dyrøy kommune, i dyrøy, innledning, dyrøy, innhold, fritidsbebyggelse, notat, kommune