SOLIDARANSVAR OG LØNN MALER FOR Å FREMME LØNNSKRAV ET

FORMER FOR FELLES HEFTELSE SOLIDARANSVAR PRO RATAANSVAR PRINSIPALT ANSVAR
NBTF 3182010 SVEN LJUNG HUVUDENTREPRENÖRERS ANSVAR – SOLIDARANSVAR INLEDNING
SOLIDARANSVAR OG LØNN MALER FOR Å FREMME LØNNSKRAV ET



Lønnskrav

Solidaransvar og lønn

Maler for å fremme lønnskrav


Et veiledningshefte for tillitsvalgte i Fellesforbundet



SOLIDARANSVAR OG LØNN MALER FOR Å FREMME LØNNSKRAV ET

Forord

Stortinget vedtok våren 2009 en ny paragraf i Lov om allmenngjøring av tariffavtaler. Paragrafen gjelder solidaransvar for lønn m.v. som gir arbeidstaker under bestemte vilkår anledning til å fremme krav om å få utbetalt lønn m.v. fra andre enn arbeidsgiver. Lovbestemmelsen om dette tok til å gjelde fra 1. januar 2010.

Fellesforbundet har sammen med LO stått i spissen for dette kravet og har et særskilt ansvar for å bidra til at denne ordningen skal fungere.

Forbundet har utgitt en brosjyre på flere språk (kan lastes ned på forbundets internettside under fanen klubb og avdeling)Denne brosjyren anbefaler de som har mottatt for lite lønn om å kontakte noen av Fellesforbundets tillitsvalgte.

Vi regner derfor med at mange tillitsvalgte vil få slike henvendelser om bistand.

I den forbindelse har forbundet utarbeidet maler som vi som tillitsvalgte i Fellesforbundet, som skal bistå arbeidstakere med å fremme lønnskrav i henhold til solidaransvaret , bør bruke. I tillegg har vi laget dette veiledningsheftet som beskriver det regelverket vi skal forholde oss til når vi skal fremme slike lønnskrav.

Dette veiledingsheftet gir en kort innføring i lovbestemmelsen og hvordan en skal gå fram når en vil fremme et slikt krav.



Mars 2010



Fellesforbundet

Hva er solidaransvar?

Solidaransvar er en ordning som gir arbeidstakere som ikke mottar eller mottar for lite lønn en rett til å kreve lønna utbetalt av en valgfritt virksomhet oppover i kontraktskjeden innenfor et allmenngjort område.

Lovhjemmelen for dette finnes i § 13 i Lov om allmenngjøring av tariffavtaler mv. hvor det heter:


§ 13. Solidaransvar for oppdragsgivere

Leverandører og underleverandører som setter ut arbeid eller leier inn arbeidstakere, hefter på samme måte som en selvskyldnerkausjonist for utbetaling av lønn og overtidsbetaling etter allmenngjøringsforskrifter og opptjente feriepenger, jf. lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie, til arbeidstakere ansatt hos virksomhetenes underleverandører.

Arbeidstaker må fremme skriftlig krav overfor solidaransvarlig senest innen tre måneder etter lønnens forfallsdato. Forfallstiden for feriepenger reguleres av lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie. Solidaransvarlig skal betale kravet innen tre uker etter at kravet er kommet frem. Solidaransvarlig skal snarest mulig og senest innen to uker skriftlig varsle øvrige ansvarlige leverandører og underleverandører om kravet.

Solidaransvarlig kan nekte å dekke kravet dersom arbeidstakeren visste at forutsetningen for arbeidsoppdraget var at lønn mv. helt eller delvis skal dekkes av en solidaransvarlig.


Når kan en kreve lønn med utgangspunkt i solidaransvar?

Lønn som kreves utbetalt i henhold til bestemmelsene om solidaransvar må være opptjent i arbeid for den oppdragsgiveren kravet rettes mot. Det kan godt være opptjent på forskjellige oppdrag eller bygg hvis oppdragsgiveren er den samme.


Dersom en arbeidstaker, som jobber innenfor et allmenngjort område, ikke mottar lønn eller for lite lønn i henhold til allmenngjøringsforskriftens bestemmelser, kan en kreve dette utbetalt av en valgfritt virksomhet oppover i kontraktskjeden


Hvem kan du rette kravet til?

Når en arbeidstaker ikke har mottatt lønn eller for lite lønn som har forfalt, kan han kreve det utbetalt av en virksomhet oppover i kontraktskjeden. Det er det ikke krav om at det skal rettes til egen arbeidsgiver først. Men som tillitsvalg som skal bistå en arbeidstaker er det naturlig at man sjekker ut hva som er årsaken til at lønnen ikke er utbetalt.


Kravet kan rettes direkte mot et av alle overliggende foretak i kontraktskjeden, helt opp til hovedentreprenør og hovedoppdragsgiver. Foreløpig kan ikke krav fremmes mot byggherrer eller bestiller. Alle virksomheter oppover i en kontraktskjede er økonomisk ansvarlig for at arbeidstakerne får den lønna de har krav på.


Den enkelte må selv vurdere hvem en skal rette kravet mot. Det vil være takstisk vurdering i forhold til hvem kravet skal rettes mot. Som utgangspunkt bør man gå på den virksomheten i kontraktskjeden hvor det er størst sannsynlighet for at lønna blir utbetalt.


Det er den virksomheten som mottar kravet som skal innformere de andre virksomhetene i kontraktskjeden om at det er reist et krav om solidaransvar. Dette skal gjøres innen 2 uker.






Hva er dekket og hva er ikke dekket av solidaransvar?

Lønn

Lønn og overtidsbetaling som det fremmes krav om kan ikke ha eldre forfall enn tre måneder. En kan bare kreve den lønna som er allmenngjort. Er den avtalte timelønna høyere enn den satsen som er allmenngjort er det bare den allmenngjorte satsen per time som en kan kreve betalt med utgangspunkt i solidaransvaret. Det overskytende beløpet må i tilfelle fremmes som et ordinært lønnskrav overfor arbeidsgiver og eventuelt videre gjennom lønnsgarantiordningen.


Det skal fremkomme av den enkeltes arbeidsavtale når lønna er forfalt til betaling. Hovedregel er at lønn skal utbetales hver 14. dag slik det framgår av arbeidsmiljøloven § 14-15. For ansatte i utenlandske virksomheter gjelder hjemlandets lover der det er bestemmelser om noe slikt. Dette betyr blant annet at opptjent lønn kan være for arbeid utført i en lengre periode enn tre måneder.


Det er viktig at vi ikke aksepterer avtaler om utbetaling som gjør at bestemmelsene blir omgått. Det kan blant annet skje ved at man får ”lommepenger” under oppdraget, og at oppgjøret kommer på et senere tidspunkt. Dette kan bli vanskelig å forholde seg til når vi går frem med et krav. Det er også viktig at vi orienterer de utenlandske arbeidstakerne hos underleverandører og bemanningsforetak om viktigheten av dette. Samtidig bør vi oppfordre våre arbeidsgivere om å legge press på underleverandører slik at de har kontroll med lønnsutbetalingene. Hvis de ikke får denne oversikten kan det fort dukke opp uønskede lønnskrav.

Overtid

Er det arbeidet overtid kan krav om betaling for dette fremmes på linje med manglende lønn. Det er den allmenngjorte arbeidstiden og prosentsatsen for overtid som skal legges til grunn for kravet.


Det kan også tenkes at en arbeidstaker er omfattet av en avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid. I den forbindelse vises det til arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid og mulighet for den enkelte / tillitsvalgte eller forbund sin mulighet til å inngå avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid.


Feriepenger

Ved utbetaling av lønn og overtidskrav skal det også utbetales feriepenger.


Ferielovens har følgende bestemmelse i § 11.6:


Der solidaransvarlig oppdragsgiver utbetaler arbeidsvederlag til arbeidstaker i medhold av allmenngjøringsloven § 13, utbetales feriepenger av arbeidsvederlaget samtidig.


Krav om feriepenger kan bare fremmes dersom du har krav på manglende lønn og overtidsgodtgjøring. Det er ferielovens bestemmelser om feriepenger som skal benyttes ved beregning av feriepengene og ikke den tariffestede feriepengesatsen.



Trekk i lønn

Skatt

Den som betaler ut lønn i henhold til solidaransvar plikter på lik linje med alle arbeidsgivere å trekke forskuddsskatt og å innrapportere og innbetale forskuddstrekket.

Hjemreiser, kost og losji,

For utenlandske foretak skal reise, kost og losji betales av arbeidsgiver. Dette kommer i tillegg til minstelønna. For norske foretak gjelder reisebestemmelsene i overenskomsten, slik det kommer fram av de allmenngjorte bestemmelsene.


Andre trekk

Et problem som kan oppstå ved utregning av lønn, er at det er foretatt trekk i lønna som er lov- eller tariffstridige. Bruttolønna framstår som korrekt i henhold til allmenngjøringsforskriften, men det arbeidstakeren får utbetralt kan være i strid med forskriften. Eksempler på dette er trekk for reise, kost og losji, men også andre trekk kan forekomme. Vi skal bare akseptere trekk i lønn som er lovlige og personlig skriftlig avtalt.


Arbeidsmiljøloven setter krav til trekk i lønn, se § 14-15, pkt 2. Vær oppmerksom på at selv om arbeidstakeren har undertegnet på at det skal foretas ulike lønnstrekk, så kan disse være uriktige og i strid med allmenngjøringsforskriften i dag.


Det er viktig at vi ikke aksepterer avtaler om utbetaling som gjør at bestemmelsene i lov om allmenngjøring blir omgått, eksempelvis at det utbetales ”lommepenger” under arbeidsoppholdet i Norge med oppgjør etter at prosjektet er avsluttet.


Det er viktig at tillitsvalgte og medlemmer spesielt informerer utenlandske arbeidskolleger om ulovlige trekk i lønn og om viktigheten av å ha klare avtaler på lønnsutbetalinger. Samtidig bør tillitsvalgte oppfordre arbeidsgivere om å legge press på underleverandørene slik at de har kontroll med lønnsutbetalingene. Videre bør vi minne arbeidsgiverne om at dersom de ikke har denne oversikten, så kan det fort dukke opp uønskede lønnskrav.


Hvordan går en fram?

Først og fremst er det viktig å minne om tidsfristen. Solidaransvaret inntrer så snart arbeidstakers lønn er misligholdt, dvs. at lønnen er forfalt, men ikke utbetalt eller delvis utbetalt. Det er en frist på 3 måneder etter at lønnen er forfalt.


Krav skal fremmes skriftlig

Den enkelte må fremme krav om dekning skriftlig. Dette er avgjørende for at fristen blir overholdt.


Krav må sannsynliggjøres og helst dokumenteres

I utgangspunktet er det bare et krav om at den enkelte arbeidstaker må sannsynliggjøre sitt krav. Forbundets erfaring fra saker om uteblitt lønn er at man når mye enklere og lettere fram, dersom man dokumenterer kravet så godt som mulig. Det som er viktig å legge frem av dokumentasjon, er:


Selv om loven ikke setter opp krav til dokumentasjon for å fremme et krav, bør vi agere som om at det finnes et dokumentasjonskrav. Jo bedre kravet er dokumentert, jo lettere vil prosessen gå og desto vanskeligere blir de for noen å bestride kravet. Hvis den solidaransvarlige bestrider kravet, må vi uansett dokumentere kravet for å komme videre med lønnskravet.


Manglende dokumentasjon er i seg selv ofte et tegn på at noe er galt. Der hvor dokumentasjon mangler er det viktig å fremskaffe alternative argumenter for å underbygge kravet, som eksempelvis vitner, bankutskrifter og lignende.


Hva hvis bedriften går konkurs?

Solidaransvar gjelder ikke dersom det er åpnet konkurs i bedriften. Dersom det er tilfelle, må en fremme lønnskravet på vanlig måte ovenfor lønnsgarantiordningen. Men dersom kravet er fremmet før det er åpnet konkurs, gjelder solidaransvaret. Dersom solidaransvarlige foretar utbetaling, vil den solidaransvarlige kunne ha rettmessig krav på det utbetalte fra lønnsgarantiordningen.


Avtalt lønn som overstiger den allmenngjorte lønnssatsen kan også rettes mot lønnsgarantiordningen på vanlig måte.


Den solidaransvarliges plikter

Den som mottar krav i iht. § 13 i Lov om allmenngjøring av tariffavtaler mv. skal snarest mulig, og innen 14 dager, informere øvrige virksomheter i kontraktskjeden om kravet.






Bruk av maler



Vedlagt ligger maler til bruk for tillitsvalgte som skal bistå arbeidstakere i å fremme lønnskrav med bakgrunn i solidaransvaret.



Vi anbefaler at man bruker disse malene når man bistår arbeidstakere med å fremme lønnskrav med bakgrunn i solidaransvar.



Hvordan bruke malene?

Først bruker man regnearket for å komme frem til lønnskravets størrelse. Deretter fører man inn summene i malen for kravbrev og fyller i navn på arbeidstaker. Det er den enkelte arbeidstaker som selv må fremme kravet.

Det er viktig at man også fyller inn opplysningsskjema og samler inn mest mulig dokumentasjon i henhold til vedlagte liste.



-----------------------------------------------------------------



Hvordan bruke regnearket?

Excel boken beregning av lønnskrav har 2 ark. Nederst på siden står det ”oversikt og beregning.” Når dere skal benytte dette må en på siden oversikt skrive inn riktig timelønnsats og hva som er betalt ut tidligere i lønn.

På siden ”beregning” føres det inn antall timer på samme måte som en fører timelister. Beregning av overtid gjøres ved å føre inn antall overtidstimer. Regnearket vil da beregne overtidstillegget separat.

Eksempel:

En arbeidstaker starter kl 07.00 på mandag og avslutter kl 17.00. Totalt er vedkommende på jobb i 10 timer. Fratrekk lunsj 0,5 timer. Totalt lønnet arbeid 9,5 timer. Dette er 1,5 timer lengre enn hva vedkommende normalt skal gjøre og 1,5 timer føres som overtid.

Antall timer :9,5

Overtid : 1,5





<Sted, Dato>


TILGODEHAVENDE LØNN OG FERIEPENGER


Med bakgrunn i § 13 i Lov om allmenngjøring av tariffavtaler mv., krever jeg herved å få utbetalt tilgodehavende lønn og feriepenger for tidsperioden ………………………………. opptjent ved ………(sted/prosjekt) ………………


Jeg er ansatt ved …………… som er underleverandør til ………………..(beskriv hvor i kontraktskjeden kravet er opptjent)


Etter mine beregninger er kravet:


Lønn

kr



Overtid


kr



Feriepenger


kr



Til sammen


kr



Tilgodehavende lønn og feriepenger bes betalt INNEN 3 – TRE – UKER. Samtidig ber jeg om at øvrige samskyldnere blir informert om kravet snarest mulig og innen to uker. Tilgodehavende kan utbetales til min bankkonto – nummer ____________________ eller på postanvisning til min boligadresse som er _________________________________



Med hilsen



(Underskrift)

Vedlegg:

Opplysningsskjema


Navn …………………………………………

Medlems nr……………………………………………………..

Adresse…………………………………………………………..

………………………………………………………………………

Telefon nr ………………………………………………………

Konto nr …………………………………………………………

Utenlandsk bank:

Navn på bank…………………………………………. …………

Adresse …………………………………………………………..

IBAN …………………………………………………………….

SWIFT ………………………………………………………….

Lønnskravets størrelse…………………………………………..

Arbeidsgiver…………………………………………………….

Org nr …………………………………………………………….

Adresse …………………………………………………………..

……………………………………………………………………….



Dokumentasjon:

Arbeidsavtale

Lønnslipper

Foretaksopplysninger (Utskrift fra Brønnøysund)

Timelister

Kontoutskrifter

Skattekort

Andre relevant dokumentasjon




SOLIDARANSVAR OG LØNN MALER FOR Å FREMME LØNNSKRAV ET







Tags: fremme lønnskrav, må fremme, maler, lønnskrav, fremme, solidaransvar