Mange forfattere har vært inne på den hjernevask som de mener finner sted i slike sekter. Clark (1979) mener de unge blir gjenstand for ”aggressiv og dyktig manipulasjon, individets oppmerksomhet forsnevres og fokuseres til det inntrer en transetilstand gjennom høyt programmerte atferdsteknikker i kontrollerte omgivelser”. Lifton (1961) har nærmere beskrevet fenomenet ”hjernevask”, et begrep som stammer fra maktovertagelsen i Kina i 1949. Han fremhever her åtte hovedpunkter som karakteriserer den strategi som skal til for å omskape mennesker. Dette er de karakteristiske trekk ved tankereform og ved psykologiske påvirkningsmekanismer i totale systemer:
Individets kommunikasjon med omverdenen kontrolleres. Vedkommende isoleres fra familie og venner, og informasjonen utenfra forhindres, mens medlemmene utsettes for aktiv, systematisk påvirkning fra ledelsen. Muligheten for å trekke seg tilbake og for selvrefleksjon blir minimal. Dermed blir det vanskelig å bevare egen identitet, og fristelsen til å gi seg over til miljøet blir stor.
Ledelsen i gruppen understreker at de har større innsikt enn de andre. Bare ved å underkaste seg ledelsen, vil de andre kunne fatte denne innsikt. Ethvert forsøk på å gjøre opprør mot lederens makt blir forkastet. Herved manipuleres medlemmene til å oppgi selvstendig tankevirksomhet og innta meninger på ledelsens premisser.
Det skjer en svart-hvitt tenkning som innebærer at verden deles i to, nemlig de som er med oss, og de som er mot oss. Kravene blir så strenge at de umulig kan oppfylles, og skyldfølelsen mobiliseres. Ledelsen spiller bevisst på skyldfølelsen som brukes som et maktmiddel.
Når skyldfølelsen er mobilisert, fremkalles et press til å tilstå skyld. Ikke bare den reelle skyld, men man presses til å påta seg skyld for alt for å oppnå følelsen av renhet og for å tilfredsstille ledelsen.
Totalitær ideologi omgir seg med en aura av hellighet, og blir ikke gjenstand for diskusjon, men ærbødig respekt. Ledelsen presenterer sine læresetninger som vitenskapelige sannheter.
Det tas i bruk forenklete, klisjéaktige ord, for å beskrive alt som skjer. For oppgitte og forvirrete individer kan det innebære en lettelse å benytte seg av enkle, følelsesladete klisjeer, uten de nødvendige nyanser.
Doktrinen, og ikke mennesket, står i sentrum. Doktrinen overordnes mennesket som må oppgi sin frihet, for å være redskap for et større mål. Mennesket oppnår trygghet og tilhørighet, men på bekostning av personlig frihet.
Det trekkes opp en grense mellom dem som er innenfor og dem som er utenfor. De som er utenfor, er fiender og har ingen eksistensberettigelse.
Fra: Atle Roness Psykiatri og religion, Oslo 1988, s. 82–83
GÄLLANDE STADGAR STYRELSENS SYNPUNKTER 29 SEPTEMBER SYNPUNKTER FRÅN JOHAN
GRUNDERNA FÖR PÅBYGGNADSUNDERVISNINGENS LÄROPLAN 1 UTGÅNGSPUNKTERNA FÖR ANORDNANDE AV
KONTAKTPUNKTER RØRREHABILITERINGSPROSJEKTET PROSJEKTLEDER PROSJEKTLEDER BJØRNAR HANSEN TLF 22 89
Tags: forfattere har, forfattere, punkter, hjernevask, mange