OPTIMALISERING AV RUTINER FOR BRUNSTKONTROLL OG TIDSPUNKT FOR INSEMINERING

Optimalisering av rutiner for brunstkontroll og tidspunkt for inseminering av purke

Optimalisering av rutiner for brunstkontroll og tidspunkt for inseminering av purke

Peer Ola Hofmo, spesialveterinær, Norsvin

I de siste 5-10 årene har det vært gjennomført og publisert en rekke studier på optimalisering av brunstkontroll og tidspunkt for inseminasjon. Særlig har forskningsmiljøer i Nederland og Tyskland viet denne problemstillingen mye oppmerksomhet. Utgangspunktet har vært å forsøke å finne metoder for å forutsi tidspunkt for ovulasjon for å redusere behovet for sæd til én dose pr purke (brunst). På IPVS-kongressen i USA i juni 2002 ble det gitt en oversiktsforelesning på dette temaet (Optimum Strategies in Artificial Insemination, with Emphasis on the Timing Relative to Ovulation and the Role of the Boar, N.M. Soede, P. Langendijk and B. Kemp), og hovedpunktene vil bli gjengitt nedenfor.

Forhold rundt fertilisering

Det er kjent at ovulasjon hos purke skjer når det har gått ca 2/3 av brunsten. Ved å bruke ultralyd for å bestemme ovulasjonstidspunktet har en funnet at optimalt inseminasjonsresultat (fertilitet) oppnås dersom inseminasjonen skjer innenfor de siste 24 timer før ovulasjon. Av dette avledes at sædcellenes ”levetid” post inseminasjon er ca 24 timer. Dersom inseminasjonen skjer utenfor dette intervallet øker sannsynligheten for partiell befruktning (at en del egg ikke fertiliseres). At fertilitetsresultatet reduseres ved postovulatorisk inseminasjon antas å skyldes at eggenes levetid er omtrent like lang som, eller kortere enn kapasitasjonstiden for spermiene.

Andre viktige elementer som innvirker på fertiliseringsgraden er alder på sæden, forhold rundt sædtransporten gjennom uterus, og oppbygging av et effektivt reservoir av fertile spermier i den distale delen av egglederne. Jo lengre sæden lagres før inseminasjon (i sædtubene) jo kortere beholder de sin fertilitet post inseminasjon, og undersøkelser tyder på 24 timers levetid for 2-3 dager gammel sæd. Også fortynningsvæsken har betydning for spermienes fertilitet; og det er et betydelig samspill mellom fortynningsvæske og sædens evne til å beholde fertilitet over lengre tids (3-5 dager) lagring. Lengre tids lagring krever også at sæden lagres ved en stabil temperatur, som for de fleste fortynningsvæsker er 16-18^oC.

Når det gjelder transporten av spermier gjennom uterus er det vist at spermier som ikke når fram til egglederen innen 1 time etter inseminasjon, går til grunne, vesentlig som følge av fagocytose utført av leukocytter som har migrert til uteruslumen under brunsten.

Det er også en ikke ubetydelig forskjell i fertilitet mellom råner. Svært få in vitro sædparametre har vist sterk korrelasjon med in vivo fertilitet, men unntaket er spermienes evne til å binde til Zona Pellucida in vitro. Dette kan være noe av forklaringen til at blandet sæd fører til høyere fertiliseringsgrad enn når sæd fra de samme rånene brukes enkeltvis.

Brunsttegn og inseminasjonstidspunkt

Det er svært få, om noen, ytre tegn hos purka som indikerer når ovulasjonen skjer, og det er derfor vanskelig å finne riktig tidspunkt for inseminasjon. Tidlig og sent i brunsten vil purka respondere (stårefleksen kan utløses) på sterke brunststimuli, slik som intens rånekontakt. Det vil hun også gjøre midt i brunsten, men da viser purka i tillegg respons overfor svakere brunststimuli, slik som manuell testing for å få utløst stårefleks uten rånekontakt. Ved å foreta brunsttesten først uten råne, og deretter med råne, kan en til en viss grad få en formening om hvor i brunsten purka er. Men, forsøk har vist (som vi også ser i praksis) at en del purker ikke svarer på brunststimuli uten råne, selv midt i brunsten. Forfatterne anbefaler derfor en kombinasjon av ulike brunsttestingsmetoder, blant annet observasjon av fargeforandringer i vulva (rødfargen avtar midt i brunsten), sliming og adferdsendringer.

Denne variasjonen i brunstadferd og problemene med å forutsi ovulasjon gjør det vanskelig å finne optimalt inseminasjonstidspunkt. Derfor er det ofte nødvendig med flere inseminasjoner i brunsten. Flere forsøk har vist at det ikke er noen forskjell i fruktbarhetsresultatet mellom 12 og 24 timers intervall mellom inseminasjonene, noe som også er logisk utfra at sæden beholder sin fertilitet ca 24 timer post inseminasjon. I Norge anbefales et intervall på 18-24 timer mellom to dobbeltinseminasjoner (ettermiddag + formiddag eller formiddag + morgen). Brukes langtidslagret sæd bør muligens intervallet mellom inseminasjonene være noe kortere.

Overdreven inseminasjon kan imidlertid ha negative effekter. Flere forsøk har vist at for sein inseminasjon (helt på slutten av brunsten eller i metøstrus) fører til redusert grisingsprosent og lavere kullstørrelse. Det er også vist at inseminasjon i disse periodene kan føre til økt forekomst av børbetennelse. Årsaken antas å være relatert til endringer i progesteron/østrogen forholdet, som igjen påvirker blodsirkuasjonen i uterus. I denne fasen er det et kraftig fall i antall leukocytter i børen, og immuniteten reduseres.

Brunstlengde og inseminasjonstidspunkt

Som nevnt ovenfor skjer ovulasjonen omtrent 2/3 ut i brunsten. Men brunstlengden viser sterk variasjon. For det første har forsøk vist at det er stor variasjon i brunstlengden mellom besetninger, men med svært liten variasjon fra måned til måned innen besetning. Besetningsvariasjonen er vist å være fra 31 timer til 65 timer gjennomsnittlig brunstlengde basert på testing med råne. For det andre er brunstlengden relatert til avstand fra avvenning til brunst, ved at purker som kommer tidlig i brunst etter avvenning har lengre brunst enn de som kommer seinere i brunst etter avvenning. Generelt hevdes det at inseminasjon skal skje 24 timer etter første observerte ståbrunst, men purker som kommer i brunst senere enn 5. dagen etter avvenning må insemineres tidligere for å sikre at inseminasjonen skjer før ovulasjon.

Derfor vil det ikke være riktig å operere med likt inseminasjonsregime for alle besetninger, og en kan lett inseminere for seint i besetninger med generelt kort brunst, og spesielt hos purker som kommer i brunst senere enn 5. dagen etter avvenning. For tidlig inseminasjon er sjelden noe problem (forutsatt at purka viser stårefleks når hun blir inseminert), inseminasjonen bør gjentas med 18-24 timers intervall så lenge hun viser like god (eller bedre) stårefleks i forhold til dagen før.

”Fixed time insemination” benyttes til dels intensivt i andre land og forutsetter hormonbehandling på avvenningsdagen eller dagen etter avvenning. Dette er imidlertid strekt omdiskutert, og det er mye som tyder på at rutinemessig hormonbehandling for brunstinduksjon vil bli forbudt i en del EU-land. Rutinemessig hormonbehandling for brunstinduksjon anbefales ikke i Norge, og det er ikke anledning til å bruke dette i norske foredlings- og formeringsbesetninger.

Rånens rolle ved inseminasjon

Foruten rånens effekt ved brunsttesting er det i flere forsøk vist at rånen har en gunstig effekt på fruktbarhetsresultatene når han benyttes riktig ved inseminasjon. Rånens effekt er først og fremst gjennom å stimulere uteruskontraksjoner og derved transporten av spermier gjennom uterus. Uterushornene hos purke er 1- 1½ meter lange, og spermienes egenbevegelse har svært liten innvirkning på transporten gjennom uterus. Også passeringen av utero-tubal junction (fra uterus til ovidukt) skyldes i stor grad kontraksjoner i uterin glatt muskulatur.

Som hos de fleste pattedyr øker uteruskontraktiliteten i brunsten. Det gjelder både frekvens av kontraksjoner og amplituden (styrken) på kontraksjonene. Men igjen er det store variasjoner mellom dyr, og purker med lav uterin aktivitet har økt sjanse for lavere befruktningsgrad på grunn av suboptimal (forsinket) transport av spermier. Det er vist at rånekontakt ved inseminasjon øker uteruskontraksjonene, antagelig gjennom økt sentral frisetting av oxytocin. Undersøkelser tyder på at myometriets sensitivitet overfor oxytocin øker i brunsten, trolig på grunn av østrogenpåvirkning.

Rånespray har imidlertid ikke vist samme økning i oxytocinfrisetting som trynekontakt med råne selv når stårefleksen er utløst. Heller ikke intens human stimulering av purker oppstallet ved siden av en råne fører til så stor frisetting av oxytocin som trynekontakt med råne. Det kan derfor konkluderes med at trynekontakt med råne under inseminasjon er avgjørende for et godt reproduksjonsresultat, spesielt for purker med lav uterin aktivitet under brunst. Siden vi ikke vet hvem det er må det brukes råne til alle!!

Inseminasjonen i seg selv vil også føre til økt oxytocinfrisetting og økt uterin aktivitet. Trolig skyldes det utspiling av uteruslumen av væsken som deponeres, muligens i samspill med stimulering av dorsale del av cervix. Det er også undersøkt om det er noen effekt av å la inseminasjonskateteret bli værende inne i purka 5 minutter etter deponering (med regelmessig bevegelse av kateteret), men det har ikke vist å ha noen effekt.

Sammendrag/konklusjon

Ovulasjon skjer ca 2/3 ut i brunsten, og optimalt reproduksjonsresultat oppnås når inseminasjonene skjer innenfor de siste 24 timer før ovulasjon. Svært få, om noen, brunsttegn kan gi eksakt prediksjon av ovulasjonstidspunktet.

Generelt bør første inseminasjon skje ca 24 timer etter første påviste stårefleks når det brukes råne til brunsttesting, og brunsttesting bør skje minst to ganger daglig. Dobbeltinseminasjoner bør skje med 18-24 timers mellomrom. Inseminasjon seint i brunsten og i met-østrus fører til dårligere reproduksjonsresultat og øker sannsynligheten for metritter.

På grunn av variasjon i brunstlengde mellom besetninger og ulik brunstlengde avhengig av tidsrommet fra avvenning til brunst vil optimalt inseminasjonstidspunkt kunne variere fra besetning til besetning og fra purke til purke. Registrering av gjennomsnittlig brunstlengde i besetningen kan bidra til å optimalisere inseminasjonstidspunktet.

Det bør brukes råne til å stimulere purka under inseminasjon. Purka og rånen må ha trynekontakt for å få det beste resultatet.

Tags: brunstkontroll og, av brunstkontroll, rutiner, brunstkontroll, tidspunkt, inseminering, optimalisering